BOK: Spektakulære drap i turistperlen Flåm er ikke nok til å berge denne krimdebutanten helt. For selv om intensjonene bak «Nattergal» nok er gode, så lider boka av en del typiske begynnerfeil. Men mest av alt mangler den troverdighet.

Vanskelig sommer

Den amerikanske professoren Joyce Peterson blir brutalt drept om bord på toget til Flåm, og det blir begynnelsen på en tung og vanskelig sommer for lensmann Mikkel Holo. For det stopper ikke med det ene drapet, snart er det tydelig at en seriemorder går løs i den idylliske vestlandsbygda - en seriemorder som først og fremst er ute etter amerikanske kvinner.Da passer det jo fint at lensmann Holo har vært politimann i Atlanta, og har svært god kontakt med en ekskollega som nå er i Minneapolis-politiet, tilfeldigvis samme sted som ofrene kom fra. Det er litt mange tilfeldigheter av denne sorten i «Nattergal», og da sliter boka med å oppfylle det aller viktigste kravet til en kriminalroman: Troverdighet.

Voldsomt

Jeg har stor sans for bygdekrim, hvor handlekraftige lensmenn rydder opp foran nesa på sentrale politimyndigheter. Likevel, i en troverdig oppbygd og utført kriminalroman skal det alltid være mulig å svare ja på kontrollspørsmålet «Kunne dette skjedd i virkeligheten?». Det lar seg ikke gjøre i «Nattergal». Det blir rett og slett for voldsomt med et helamerikansk seriemorderopplegg i en fredelig norsk bygd, og jeg ser heller ikke for meg at politiarbeidet kunne foregått på denne relativt beskjedne måten hvis så alvorlige forbrytelser var begått. Et annet ankepunkt er forfatterens hang til lange digresjoner og flåsete kommentarer i tide og utide. Vel er «Nattergal» en kort roman, men Kai Martin Brekke har fylt på med sidebemerkninger der intrigen ikke strekker til. Og merkelig nok lar han handlingen avsluttes midt i svevet, for å si det sånn - boka slutter så brått at man skulle tro at siste kapittel hadde ramlet ut.