- Ikke tynn eller spesiell nok til å være motemodell

Maria Skappel syr griseskinnkorsetter.

SLIK ER det. Tøfler på skolen. Raggsokker hjemme, sier Maria Skappel (22).

Ellers går det i høye hæler. For når man er en Skappel sirkler ofte tilværelsen rundt motsetninger. For eksempel høye hæler og flodhester.

Maria elsker høye hæler. Hun elsker høye hæler fordi hun liker klikkelyden som oppstår når hun går bortover asfalten. Samtidig elsker hun å være villmarkskvinne. Og det er her flodhestene kommer inn, om litt.

- DA JEG VAR LITEN handlet det om fluefiskbinding med pappa, og sying av barbieklær med mamma. Blandingen av maskulint og feminint har blitt veldig meg. Og det vises i klærne mine.

Maria strekker seg over arbeidsbordet sitt på Kunsthøgskolen i Oslo. Ved siden av henne slenger tegninger av kvinner i flagrende chiffon og stramt skinn. Hun klipper nøye i lysrosa griseskinn. Det skal etter hvert sys om til et korsett, som en del av avslutningskolleksjonen hennes på skolen.

- Griseskinn er fantastisk å jobbe med. Kjenn her. Det er mykt mot huden, tynt og elastisk. Også liker jeg ideen om at man bruker resten av dyret som vi likevel spiser til middag, til noe fint.

Maria skal bli klesdesigner. Det er ikke snakk om noe annet.

- Min teori er at man må tro på det man gjør 100 prosent. Det er ikke noe vits i å ha en backupplan. Har man troa vil man plutselig lykkes en dag.

PRAKTISK ANLAGT: Dattera til Dorthe kan ikke danse. Ellers får hun til det meste. Foto: LARS MYHREN HOLAND
PRAKTISK ANLAGT: Dattera til Dorthe kan ikke danse. Ellers får hun til det meste. Foto: LARS MYHREN HOLAND Vis mer

I Marias inspirasjonsbok er det hvite fjær, ukebladutklipp av badedrakter fra 1940-tallet, blonde-BH-er og bilder av kvinner som daler ned fra gamle fly.

Maria bruker fallskjermen som utgangspunkt for kolleksjonen.

- Det er fascinerende at den tynne silken holder et menneske oppe. Jeg hoppet faktisk tandem en gang, men ble ganske skuffet. Det var kick først, men så hang vi bare der da, over Skien.

OPPLEVELSER I DET FRI er en del av livet Skappel-familien alltid har dyrket.

- Jeg og ei venninne dro på langtur gjennom syv land i Afrika rett etter videregående. Det var fantastisk. Vi raftet og snakket med flodhester. Jeg fikk ikke hoppet i strikk over Victoria Falls, fordi venninna mi brakk beinet etter at en tykk mann satte seg på det under raftingen, men en dag skal jeg tilbake å hoppe.

- Du snakket med flodhester, sier du?

- Ja, vi lærte oss en slags oh, oh, oh-lyd mens vi kjørte kano i Zambezi River. Og plutselig poppet det opp flodhestøyne overalt. «Hello, liksom». Da ble guiden vår litt redd.

Maria tok det helt rolig.

- Ikke tynn eller spesiell nok til å være motemodell

Verre var det da en flokk brennmaneter forfulgte henne i havet.

- Men jeg snakker «jellyfish» også. Og lærte et triks for å få de vekk. Man lager sånn kysselyd under vann.

- Og da forsvant de?

- Nei, de beveget seg ikke av flekken. Men vi hadde det gøy.

MARIA BOR PÅ hybel like under mamma og pappa i huset deres ved Ekebergsletta. Når hun ikke sitter i hagen og svarer imponerte småjenter som sniker seg forbi hekken at «jo da, Dorthe er mora hennes» (og i etterkant tenker at det i seg selv kanskje ikke er den største bragden i verden, akkurat), da sitter hun rundt familiebordet og ler sammen med mamma av det siste utsagnet til Stig «Ungkaren» Kjos om at de to, sammen, er hans drømmedame.

- Jeg har fulgt så lite med på hva mamma gjør på tv at det nesten er flaut. Det er liksom ikke mutteren som sitter i den hvite sofaen på «God Kveld Norge». Mora mi er så mye mer. Hun lager middag, hun. Og legger platting på taket.

Maria har bare arvet halve ekshibisjonistgenet fra Dorthe. Hun trenger ikke vises for hele nasjonen, men hun er ikke redd for å storme inn på et lærermøte bare for å fortelle noe litt viktig, ringe etter sponsorer, prute på butikken eller gå catwalk i røde brudekjoler. Hun er ikke redd mennesker.

Og så er hun altså modell. Og typisk «pen», som hun selv sier.

- Jeg kunne aldri vært fashionmodell. Jeg er ikke tynn eller spesiell nok. Jeg er sånn … sunn.

Hun bruker aldri sminke om sommeren. For da drar hele familien med mormor og tanter til den lille hytta på Tvedestrand for å ha det trangt sammen. Mennene fisker. Damene har prosjekter.

- Jeg er imot tv på hytta. Så da pusler vi med alt mulig annet. Vi lager bord av drivved i fjæra. Også sitter alle med føttene opp under seg og koser med hver sitt håndarbeid. I fjor laget alle jentene en shorts hver.

- DET HANDLET OM å ikke undervurdere meg. De lo seg i hjel. Hvert år.

Maria snakker om Nissenrevyen i 2005, 2006 og 2007. Maria var revysjef det siste året på skuespillerlinjen på Nissen videregående skole. Men ettersom hun dro samme sangen tre år på rad, skjønte hun at et yrke som sceneartist ikke var veien å gå. Selv om de lo.

Hun endte opp som kostymemaker i stedet. For det er enklere å lage noe. Å vise seg selv gjennom det.

Som da hun troppet inn på en butikk i Kristiansand under Quart-festivalen i 2005.

- Jeg hadde sydd en kjærestegenser til meg og han jeg var sammen med. Med løver og drager på. Veldig glorete greie. Det endte med at innehaveren kjøpte inn 20 gensere og solgte de til 2500 kroner stykket.

- Ditt første klessalg?

- Ja, men det var litt spesielt at halve festivalen gikk med min kjærestegenser, da.

I dag har Maria en kjæreste som heter Andreas Holtzweiler (26).

- Han er en ekte pirat. Det er ingen hemmelighet. Han har røvet hjertet mitt, haha.

Men selv om det blinker «Lille Pirat» på mobilen når Andreas ringer, så er han egentlig klesagent. Han jobber med internasjonale klesmerker som etter hvert skal nå norske butikker.

- Det passer jo bra?

- Ja, vi snakker mye om klær. At man må satse på utlandet og sånn. Drømmen er å lage noe sammen med ham, skape et «brand». Han vet jo hva som funker.

MARIA ER EN populær modell, tegner god-bedring-kort til venninner og har en kjæreste som likner på Johnny Depp.

- Kan du ikke være litt uperfekt, bare for moro skyld?

- Jeg kan ikke danse, da. Eier ikke koordinasjon. Også ramler jeg rett i bakken når jeg ser en larve. Jeg så en som dinglet fra en container her om dagen. Jeg spotter de fra 50 meters hold, og hater de intenst.

- Kan du ikke bare snakke «larvisk» med dem?

- Det skal jeg love deg at jeg har prøvd.

<B>KLESDESIGNER:</B> Maria skal bli klesdesigner. Griseskinnkorsettet er en del av avslutningskolleksjonen hennes ved Kunsthøgskolen i Oslo.