NY LOV: Fra 1. juli 2014 vil nye IKT-løsninger som ikke er universelt utformet bryte loven. Foto: Mikael Fløysand / Netlife Research
NY LOV: Fra 1. juli 2014 vil nye IKT-løsninger som ikke er universelt utformet bryte loven. Foto: Mikael Fløysand / Netlife ResearchVis mer

Ikke vær en dust

Det er en like dårlig idé å lage Internett bare for dem med 100 prosent syn, 100 prosent hørsel og pinsettmotorikk, som å selge sko bare i størrelse 39.

Meninger

«Kan blinde bruke internett?» Ja, synshemmede kan bruke nettet, og de gjør det faktisk i like stor grad som resten av befolkningen, ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av Post- og teletilsynet. Likevel er norske nettsteder fulle av hindringer som gjør dem tungvinte, om ikke umulige, å bruke for folk med ulike funksjonsnedsettelser. Og de hindringene er ting som kan irritere alle: nettsider det er vanskelig å navigere i, og trege Flash-animasjoner. Det skal ikke mye til for å la være å diskriminere synshemmede, hørselshemmede og folk som ikke bruker mus. Du må bare være klar over at det finnes folk som bruker nettsider på litt andre måter.

Denne typen diskriminering gjelder ikke bare gamle og dårlige nettsider. Det ser fancy ut når du kan bruke kommandoer med flere fingre (såkalt multitouch) til å bevege deg hit og dit på iPad-variantene av nettavisene, men det kan være umulig å bruke for besøkende med begrenset bevegelighet i hendene. Vi kan ikke lage Internett bare for dem med 100 prosent syn, 100 prosent hørsel og pinsettmotorikk, akkurat som du ikke kan selge damesko i bare størrelse 39. Variasjonen i behov er stor.

Alle har fordommer. Sier vi «fugl», ser du kanskje for deg en spurv eller en due. Men stork, pingvin og struts er også «fugl». Nettbrukere er også en mye mer allsidig gjeng enn den ser ut i hodet vårt. Da vi jobbet sammen på nettsidene til Store norske leksikon var i praksis målgruppa «nordmenn som lurer på noe». Hvem ser du for deg da? Antakeligvis ikke noen som er blinde eller svaksynte. Og det er kanskje derfor verktøyene som hjelper en svaksynt å «lese» nettsida din blir bedre og bedre, mens nettsida din fortsatt er like kjip å lese.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Etter at folk har fått høre at også blinde bruker Internett, hender det at man får et svar av typen «blinde er ikke i målgruppen vår». Det er egentlig et argument for diskriminering forkledd i markedsføringsspråk. Men det burde ikke være opp til markedsavdelingen å bestemme om en synshemmet skal kunne kjøpe noe i nettbutikken eller ei.

Så skal du være opptatt av universell utforming bare for å være grei? I utgangspunktet synes vi det burde være grunn nok. Dette er et politisk spørsmål der næringslivet kan gjøre verden mer ålreit, ved å gjøre Internett til et bedre sted for alle. Men hvis du ikke bryr deg om å gjøre verden mer ålreit, har vi uansett to gode grunner til at du burde skjerpe deg: jus og penger.

Først jusen: Formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Fra 1. juli 2014 vil nye IKT-løsninger som ikke er universelt utformet bryte loven, takket være en ny forskrift.

Men sett at du har såpass dyktige juridiske rådgivere at du finner et smutthull som kan gjøre at akkurat du kan lure deg unna forskriften. Da kommer pengene inn. At folk ikke finner deg på Google, er dyrt. Husk at Google er blind. Google kan ikke se nettsida di, den kan bare lese koden - den samme koden som verktøyene til blinde og svaksynte leser. Hvis du for eksempel lar være å bruke bilder med tekst i på nettsida di, kan både synshemmede og søkemotorer lese den. Hvis du tekster youtube-filmene dine, funker de bedre i åpent kontorlandskap, i tillegg til at hørselshemmede kan se dem. Om du fjerner behovet for bevegelser med flere fingre på appen, blir det ikke bare bedre for en med bevegelseshemming, men også for en med en unge på armen og en bærepose i handa. Eller for deg når du er litt full og fomlete. Den rikeste gruppen i samfunnet, pensjonistene, har ofte nedsatt syn, hørsel eller motorikk. Eldrebølgen er et faktum, og 79 prosent av nordmenn mellom 67-79 har internett, ifølge SSBs ferske mediebarometer for 2013. Universell utforming er et konkurransefortrinn fordi det betyr bedre nettsider for alle.

I går ga Norsk Designråd Merket for godt design og Design for alle-prisen til Store norske leksikons nettsider. Det er et bevis for to ting. For det første er Merket for godt design en designutmerkelse. At tilgjengelige nettsider er kjedelige eller stygge, er fordommer. Universell utforming er en naturlig videreføring av hva designere alltid har forsøkt å oppnå: at formen skal følge funksjonen.

For det andre: Universell utforming trenger ikke være dyrt. Vi hadde et smalt budsjett da vi jobbet med SNL. Det gikk ikke på bekostning av tilgjengeligheten. Målet var ikke et nettsted som var «bra for funksjonshemmede», målet var å lage et leksikon der folk fant svar på det de lurte på, og artiklene var lette å lese. Med et ryddig og oversiktlig design i bunn, ble anti-diskrimineringstiltakene våre mikrojusteringer, ikke en svær ombygging. Vi ser det i alle bransjer: Du kan planlegge et universelt utformet bygg, eller lage et upraktisk jålebygg og bli tvunget av jussen til å klistre på en mindre pen rullestolrampe til slutt. Du vinner ingen designpriser for det siste.

Universell utforming gjør Internett til et bedre sted å være, uansett hvem du er. Det krever bare at alle vi som lager nettsider tenker annerledes om hvem det er som bruker dem. Før 1. juli 2014 kan du velge om du vil møte den nye loven som forbilde eller lovbryter.