VEKST OG FALL: Grunnlegger og første sjefredaktør Juan Luis Cebrián ledet avisa El País opp til de store høyder og så, som direktør i eierselskapet PRISA, ned i et skrekkelig fall. En tredel av redaksjonen skal fjernes, og journalistene går til streik. Foto: AFP /Scanpix / DOMINIQUE FAGET
VEKST OG FALL: Grunnlegger og første sjefredaktør Juan Luis Cebrián ledet avisa El País opp til de store høyder og så, som direktør i eierselskapet PRISA, ned i et skrekkelig fall. En tredel av redaksjonen skal fjernes, og journalistene går til streik. Foto: AFP /Scanpix / DOMINIQUE FAGETVis mer

Ikon i krise

El País, verdens ledende avis på spansk, er i dyp krise etter å ha forsøkt å svelge for mye, skriver Einar Hagvaag.

Framtida er ikke som før i El País, Spanias ledende og uten tvil beste avis.

En tredel av redaksjonen skal vekk, 128 sparkes og 21 førtidspensjoneres av i alt 470 ansatte. De som blir igjen, skal få lønna nedsatt med 15 prosent. Nå er det opprør i redaksjonen.

El País er et ikon for overgangen til demokrati i Spania, som første gang kom ut 4. mai 1976. Få år etterpå tjente den gode penger. Fra 2000 til i fjor har avisa tjent inn utrolige 852 millioner euro netto, om lag 6,4 milliarder kroner etter dagens kurs. Dette skulle ha vært et solid bolverk mot den økonomiske krisa som nå rammer Spania. I første halvår tjente den 1,8 millioner euro, men overskuddet er fallende.

El País kaller seg i dag ikke spansk, men «global avis på spansk» og er verdens mest leste avis på spansk. Eierselskapet, Promotora de Informaciones S.A. (PRISA), har gått globalt og kjøpt opp og grunnlagt radio- og fjernsynsstasjoner, aviser, forlag og nettsteder, samt gått inn i markedene for annonser og utdanning, i 22 land i Europa og Amerika. Når journalistene i Madrid og Barcelona går til sengs eller på bar overtar redaksjonene i Mexico by og Washinton arbeidet med å få ut nyhetene til nett eller papir.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt dette, og særlig fjernsyn, har kostet flesk og slukt mer enn overskuddet i flaggskipet. Grunnleggeren av El País, Jesús de Polanco, og hans familie satt med 90 prosent av aksjene i PRISA. Medgrunnleggeren, Juan Luis Cebrián, som var sjefredaktør de 12 første åra, ble etterpå utøvende sjef for PRISA. Polanco døde i 2007. Så kom krisa. I november 2010 måtte Polanco-familien selge 70 prosent av aksjene til utenlandske investorer for 900 millioner euro. Gjelda til PRISA var 4,7 milliarder euro, 12 ganger aksjeverdien.

- Bedre å eie 30 prosent av noe enn 90 prosent av ingenting, sa Cebrián da.

I sommer måtte Polanco-familien selge seg videre ned til 16 prosent. Aksjene i PRISA har falt fra 13 euro i januar 2008 til 0,325 euro nå. Oppkjøpt vekst og økonomisk krise med sterkt fallende inntekter fra annonser har rammet PRISA. Men overgang fra papir til digitale media har heller ikke lykkes.

- Ingen har ennå funnet ut hvordan man kan tjene penger på nettet. For hver euro vi tjener på nettet mister vi ti på papir, sa Cebrian da har kunngjorde oppsigelsene i El País.

Neste år skal han trekke seg som eneveldig sjef i PRISA. Samtidig sier han, 68 år gammel, at han kommer til å dø med papiraviser.

«Noen» har sløst bort arven i El País og nå selges arvesølvet, mener journalistene. De har vedtatt mistillit til sjefredaktør Javier Moreno som ikke har forsvart redaksjonen. Og Cebrián må betale tilbake de 13 millioner euro som de mener han fikk i lønn og bonuser i fjor, krever de.

Historien om El País, som vi i Dagbladet har fått hjelp av og har hjulpet i mange år, om avisas vekst og fall, er ikke bare pressehistorie. Det er også spansk historie fra diktaturet til demokratiet og til dagens krise. Det er historien om tøylesløs kapitalisme som ga Europa den verste krisa i etterkrigstida. Og det er den bibelske historien om å spare i de sju feite åra til de sju magre som følger etter.