Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ikonet bin Laden

BOK: Hvorfor får man i Stockholm kjøpt mobiltelefondeksler med Osama bin Laden på? Hvorfor kan man se bilklistremerker i Lagos som oppfordrer bin Laden til å bli president? Og hvorfor henger det en bin Laden-plakat side om side med superstjernen Michael Jackson på en kafé i Indonesia? Den svenske religionsprofessoren Mattias Gardell stiller spørsmålene på side 245, men de danner utgangspunkt for, og er rammen omkring, boka «Bin Laden i våre hjerter».

Utgangspunktet

Etter å ha lest Gardell forstår man bedre bin Ladens tiltrekningskraft, uten dermed antydet at man applauderer saudiaraberens bedrifter. Bin Laden er bare den siste, og mest myteomspunne, av en rekke islamistiske aktører de siste hundre åra som har samlet tilhengere ved å opponere mot ymse former for vestlighet. Revolten startet som et genuint opprør mot kolonialisme og imperialisme, med krav om frihet, brorskap og likhet, men har antatt en heller pervertert form i bin Ladens tolkning – en moderne og særegen variant som vektlegger angrep istedenfor forsvar og terrorisme framfor parlamentarisme.

Mangfold

Et av Gardells hovedpoeng er at det er umulig å snakke om én form for politisk islam. Det finnes utallige, motsetningsfylte versjoner, som kan minne om alt fra venstreradikalt via sosialdemokratisk til høyreekstremt tankegods. Felles for alle er at de er motstandsideologier, mener Gardell. De næres av opposisjon, hat eller mistenksomhet overfor fransk, britisk eller amerikansk innblanding i interne anliggender, i Midtøsten og der omkring. Dette mangfoldet av perspektiver gjør boka verdifull, men bidrar også til at den kan fortone seg som noe sprikende og statisk i sin kronologiske gjennomgang.

Nyansert

Vi er ikke bortskjemte med balanserte bøker om politisk islam på norsk. De fleste islambøkene som er utgitt de siste åra, har vært ensidige oppgjør med det som betraktes som fascisme forkledd som religion. Hvis Gardell har en slagside, er det heller den andre veien. Han angriper de islamofobe vel så hardt som han angriper islamistene, og er kritisk til USAs måte å håndtere Irak og Afghanistan på. Krigen mot terroren har vært kontraproduktiv, skriver han, hvis målet har vært å minske viljen til væpnet motstand. Dette balanserte blikket vil nok opprøre en del. Slik er det blitt. Når sivilisasjonskonflikt diskuteres, er nyanserte perspektiver en provokasjon.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media