Anmeldelse: «Scenes From a Marriage» på HBO Nordic

Ikonisk miniserie fengsler fortsatt

Vågal kan ingen beskylde den for å være, men det er to gode grunner til å se den nye, oppdaterte versjonen av Ingmar Bergmans «Scenes From a Marriage».

SCENES FROM A MARRIAGE: Oscar Isaac og Jessica Chastain gir oss nye scener fra et ekteskap, i denne oppdaterte versjonen av Ingmar Bergmans ikoniske tv-serie. Se traileren Vis mer
Publisert

«Scenes From a Marriage»

Dramaserie

Tidspunkt: 13. september
Beskrivelse: Jessica Chastain og Oscar Isaac er hovedgrunnen til å se denne oppdaterte versjonen av Bergmans ikoniske miniserie.
Kanal: HBO Nordic

«verken sjokkerende aktuell eller provoserende i sin omgang med borgerlige ekteskapsproblemer»
Se alle anmeldelser

Ingmar Bergmans ikoniske 70-tallsserie «Scener fra et ekteskap» skal etter sigende ha ført til massiv pågang hos familievernkontorene i Sverige, og økt antall skilsmisser blant danskene.

Om den moderniserte versjonen som nå får premiere på HBO Nordic vil gi samme effekt, er høyst tvilsomt. Men det er fortsatt vanskelig å ta øynene fra paret hvis ekteskap går i oppløsning, scene for scene. Og det er heldigvis ikke bare fordi tv-sexen har blitt langt heftigere på 50 år.

Rollebytte

Serieskaper og Bergman-fan Hagai Levi (kjent for «In Treatment» og «The Affair») har flyttet historien om det velbemidlede paret Marianne og Johan til USA og gitt dem navnene Mira og Jonathan. Dessuten har han gjort en snedig, men ikke akkurat overraskende endring i manuset: Nå er det selvsagt hun som reiser fra ham.

En kvinne som trygler og ber sin utro ekteman om å bli værende bare litt til, slik Liv Ullmanns Marianne gjorde i 1973, ville kanskje ikke gått helt hjem hos 2021-publikummet. Men Mira (Jessica Chastain) er heller ingen hypermoderne skikkelse, i sin higen etter frihet og selvstendighet. Når hun proklamerer at hun har levd i fornektelse og vil forlate mann og barn for å finne sitt sanne jeg, er det som om Ibsens Nora synger i bakgrunnen.

Samtidig framstår hun for barnslig og selvopptatt til å være en feministisk heltinne - selv om hun og Jonathan (Oscar Isaac) lever i et «moderne ekteskap», der hun er høytlønnet leder i et ekspanderende tech-selskap og han akademiker med lavere lønn, fleksibel arbeidstid og hovedansvar på hjemmebane. Det blir gjort et poeng ut av i første scene, der de blir intervjuet i forbindelse med et forskningsprosjekt på «vellykkede ekteskap». Der kommer det også fram at Jonathan er jøde - opprinnelig ortodoks - og etter hvert skjønner vi at også han sliter med en del vanskelige følelser knyttet til identitet og selvforståelse og trøblete oppvekst.

Strålende skuespill

De virker lykkelige nok til å begynne med, særlig sammenlignet med det polyamorøse venneparet Kate og Peter, som analyserer sitt mislykkede åpne forhold i et flykræsj av en parmiddag. Men djevelen ligger i detaljene i skuespillet til Chastain og Isaac, og vi får nok av hint om hva som skal komme. Én kveld kommer hun tidlig hjem fra jobbreise og slipper bomben: Hun har møtt en annen, en 29-årig leder for en israelsk start up-bedrift som selskapet hennes skal overta. Allerede dagen etter skal hun dra til Tel Aviv, både for å jobbe og for å være sammen med ham. Hun blir borte i tre måneder, flybillettene er kjøpt.

«Men hva med datteren din?» spør Jonathan.

«Jeg flyr hjem annenhver helg for å treffe henne, hun kan komme til hotellet mitt. Vi må bare få det til å funke», sier hun furtent og legger til: «Menn gjør dette hele tiden!»

Chastain og Isaac, som tidligere har spilt ektepar i filmen «A Most Violent Year», er utvilsomt de to viktigste grunnene til å se denne miniserien. Dårligere skuespillere kunne gjort den til en lidelse å se på, så tett og klaustrofobisk som den fortsatt er. Vi møter knapt noen flere enn de to, beveger oss sjelden utenfor familiehjemmet deres, kamera følger dem tett, og dialogene er lange. Samtidig er de så finslipte, og samspillet så nyanserikt og samtidig så naturlig at du nesten glemmer at det er et manus som ligger i bunn.

Nytt metaplan

Men det er ikke meningen at vi skal glemme det helt. Nye «Scenes From a Marriage» har fått et ekstra metaplan i form av korte introklipp til hver episode - eller avsluttende klipp i den siste episoden - der skuespillerne spaserer eller kjører til settet. Som for å understreke at det virkelig er scener fra et ekteskap vi ser på. Men også metaplanet er jo fiksjon, og aller siste metascene er blant de mest rørende i hele serien: En bitteliten fortelling om to mennesker som har delt noe intimt, før de går hver til sitt.

Og sånn kan vi holde på. Den er verken sjokkerende aktuell eller provoserende i sin omgang med borgerlige ekteskapsproblemer, det meste her er jo diskutert opp og ned i mente før - både i forbindelse med originalen og de mange inspirerte filmene og tv-seriene som har kommet etter. Men Hagai Levis oppdaterte versjon tilbyr - noen selvfølgeligheter til tross - akkurat nok endringer til at vi kan fortsette å tolke enda litt mer.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer