HJEM: Elizabeth Wiles kom hjem etter å ha sett seg selv på TV i musikkvideoen til Soul Asylum. Her er hun under et TV-intervju sammen med moren like etter hun kom hjem i 1993. Foto: NRK
HJEM: Elizabeth Wiles kom hjem etter å ha sett seg selv på TV i musikkvideoen til Soul Asylum. Her er hun under et TV-intervju sammen med moren like etter hun kom hjem i 1993. Foto: NRKVis mer

Ikonisk musikkvideo gjorde at savnede ungdommer kom hjem. Men for noen var den katastrofal og ødela livet deres

Historien om Soul Asylums «Runaway Train» vises på NRK.

(Dagbladet): Låta «Runaway Train» ble et vendepunkt for det amerikanske bandet Soul Asylum. Punkbandet fra Minneapolis ble verdenskjent da de slapp musikkvideoen med bilder av savnede ungdommer.

I siste episode av programserien «Hitlåtens historie», som vises på NRK2 klokka 20.45 i kveld, fortelles historien om låta som førte til at mange bortkomne ungdommer kom til rette igjen.

Soul Asylums sjette og mestselgende album «Grave Dancer’s Union» ble gitt ut i 1993. «Runaway Train» var den tredje singelen som ble sluppet fra plata.

Sangen handlet opprinnellig om depresjon, men fikk en ny betydning etter at musikkvideoregissør Tony Kaye hadde realisert sin idé om å vise bilder av savnede barn og unge i videoen.

Regissøren hadde fått ideen fra en plakat som viste bilde en savnet gutt på en melkekartong, forklarer han i NRK-programmet.

Kom hjem

Videoen starter med setningen:

«Det er over en million ungdommer forsvunnet på gata i Amerika».

Deretter vises savnede unge mennesker, med navn og bilde.

Ikke lenge etter at låta begynte å rotere over skjermen på MTV, begynte bortkomne ungdommer å ta kontakt med familiene sine igjen. Allerede etter to uker var fem av de avbildede ungdommene kommet til rette.

- Det fikk meg til å tro på musikkvideoen, sier vokalist og frontfigur i Soul Asylum, Dan Pirner, i NRK-programmet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Istedet for å bare være reklame for en låt, så kan den ha et sterkt og meningsfull bakgrunn for å eksistere, legger han til.

På melkekartongen

SAVNET: Slik kunne savnetbildene som ble lagt inn i musikkvideoen til Soul Asylum se ut.  Foto: NRK
SAVNET: Slik kunne savnetbildene som ble lagt inn i musikkvideoen til Soul Asylum se ut. Foto: NRK Vis mer

Ideen til videoen hentet regissør Tony Kaye fra melkekaronger. Der ble det trykket savnetplakater av savnede personer, en praksis som ble startet i USA på 80-tallet.

Ifølge regissøren var det hele 26 saker som ble løst som følge av videoen.

Den første til å finne veien hjem skal ha vært 16-årige Elizabeth Wiles, og fikk møte bandet en gang kort etter. I et intervju Melmagazine har hun fortalt at hun i dag hører låta en håndfull ganger i året.

- Noen ganger kan vi være i en butikk. Så kommer låta på og jeg og mannen min vet at den har en helt spesiell betydning, sier Wiles.

Bildene til videoen ble hentet inn fra «National Center for Missing & Exploited Children».

Regissøren hadde laget en avtale med senteret om å klippe ut bilder etter som personene kom til rette.

SANGER: Dave Pirner vokalist i Soul Asylum. Han mener videoen ga låta en ny betydning. Foto: AP Photo/Eric Miller
SANGER: Dave Pirner vokalist i Soul Asylum. Han mener videoen ga låta en ny betydning. Foto: AP Photo/Eric Miller Vis mer

Det resulterte i at det på Youtube eksisterer mange ulike versjoner av den ikoniske videoen.

Ulike grunner

Til tross for at det ble mange gledelige gjensyn mellom ungdommer og foreldre, var det ikke alle historiene som fikk en lykkelig slutt.

Å bli funnet var nemlig ikke det beste alternativet for alle.

Til Pasadeena Weekly har gitarist Dan Murphy fortalt om en jente som kom bort til ham etter en konsert og fortalte ham at musikkvideoen hadde ødelagt livet hennes. Hun hadde flyktet fra et voldelig hjem, og hadde søkt tilflukt hos kjæresten sin. At musikkvideoen med bilde av henne ble sendt på skjermen, skal ha ledet til at hun ble sendt hjem igjen.

- Alle historiene var ikke like lykkelige. Jeg møtte også en brannmann på østkysten som hadde en datter som var vist bilde av på slutten av musikkvideoen. Han hadde vært i en bitter kamp med moren om foreldreretten. Det viste seg at hun hadde blitt drept og begravet i hagen av moren hennes, sier Murphy.

Flere av de savnede barna hadde ikke rømt, men var blitt bortført.

Curtis Huntzinger var med i den amerikanske versjonen av videoen. Han ble funnet død i 2008. Drapsmannen ble dømt til 11 års fengsel.

Flere australske ungdommer som ble frontet i den australske versjonen av videoen, skulle også vise seg å ha blitt ofre for den såkalte «backpacker»-seriemorderen.