FEIL SATSING: På Nesodden videregående har alle elevene egen PC i undervisningen. De dårlige erfaringene med PC-bruk i skolen, skyldes at lærerne er fullstendig tilsidesatt, mener Haugsbakk. Foto: Nina Hansen
FEIL SATSING: På Nesodden videregående har alle elevene egen PC i undervisningen. De dårlige erfaringene med PC-bruk i skolen, skyldes at lærerne er fullstendig tilsidesatt, mener Haugsbakk. Foto: Nina HansenVis mer

IKT over hodet på lærerne

Det pedagogiske skjønnet er satt helt til side.

||| IKT I SKOLEN: Den omfattende satsingen på PC-er i klasserommene er drevet av politikernes, skoleledernes og teknologenes vage visjoner om de nye verktøyenes betydning for å skape «effektive» og «innovative» skoler. Lærerne og det pedagogiske skjønnet har blitt satt helt til side. De dårlige erfaringene med PC-bruken i skolen bør derfor ikke overraske noen.

Dårlige resultater har endt opp i krav om mer penger til utstyr og opplæring og en ironisering over lærere som lider av teknologivegring og ikke helt skjønner sitt eget beste. Grunnlaget for teknologisatsingen har derimot ikke blitt utsatt for kritiske blikk.

I mitt phd-arbeid har jeg gjennomført analyser av plandokumentene for teknologisatsingen i skolen fra 1980-tallet fram til i dag. De er også presentert i boka Digital skole på sviktende grunn — nye muligheter og dilemmaer. Nye læringsmåter, teknologiske løsninger og samfunnstrekk står sentralt i dokumentene, men beskrivelsene er gjennomgående svært problematiske. Læringsperspektivene bærer bud om selvforandring og individuell frihet og markerer avstand til industrisamfunnets idealer om planmessighet og universelle løsninger. Men tilnærmingen til læring er ensidig ved at lærerne og de pedagogiske refleksjonene blir oversett.

DET SKJER EN vesentlig endring fra 1980- til 90-tallet. Et hovedkjennetegn ved planene for introduksjon av datamaskinene i skolen på 1980-tallet, er at det ikke blir rokket ved lærernes posisjon. Det gis stort rom for det pedagogiske skjønnet.

På 1990-tallet blir teknologi og skole gjort til et område for politikere, skoleledere og teknologer. De didaktiske overveielsene erstattes av politiske ambisjoner og vage forestillinger om teknologiens revolusjonerende virkninger. Trenden videreføres etter årtusenskiftet. Teknologien plasseres utenfor lærernes domene, og lærerne blir gjort til mottakere av ferdige teknologiske løsninger.

ENSIDIGE ELEVPERSPEKTIVER kombineres videre med industrisamfunnets forståelse av teknologi som bidrag til effektivisering og forenkling. At teknologien også bidrar til ny kompleksitet, nevnes ikke. På tilsvarende vis omtales samfunnet som «nytt», men det videreføres en grunnleggende framskrittstro og styringsoptimisme.

På denne måten opplever lærerne en dobbelt provokasjon. De blir stilt på gangen når de viktige diskusjonene om bruken av ny teknologi tas, og de etablerte «sannhetene» om PC-er i skolen inkluderer ikke de utfordringene som lærerne må håndtere hver eneste time.