Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ila Auto

Norsk bluegrass med nogo attåt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Bluegrass-musikken lever godt, særlig etter løftet den fikk gjennom filmsuksessen «O Brother, Where Art Thou?». Likevel går det lenge mellom hver norske bluegrassutgivelse. Skjønt, Ila Auto ville fått klaps over fingrene av Bill Monroe (1911- 1996) på grunn av bruken av tromme på to låter. Det finnes vel knapt en sjanger der reglene er mer rigide, sjangerens store far har bl.a. bestemt at det skal spilles utelukkende på akustiske instrumenter og absolutt ingen trommer. Holder man seg til ekte vare, er det derfor nesten dødfødt å forlange stor originalitet. Men Ila Auto skaper sin egen, smakfulle blanding av bluegrass og country. Best er trad-låta «Saro Jane» i Ila Autos arrangement og Stein Are Fevangs instrumental «Døladrag» , mens mange av de øvrige låtene, signert Matias Hilmar Iversen og bandet, er på det jevne. Velspilt og fint, men noe forutsigbart.

Hele Norges coronakart