BALLETT: Enhver norsk roman av et visst renommé vil før eller siden bli forsøkt tolket gjennom en annen kunstform, som oftest film eller teater. Ikke alle slike dramatiseringsideer er like gode («Erobreren», kremt). Men å lage ballett av Tarjei Vesaas' «Is-slottet» er et inspirert valg. De dirrende og uavklarte forholdene i romanen, som elleveåringene Siss og Unn har til hverandre og til seg selv, passer faktisk godt til å uttrykkes gjennom koreografi.

Landlig norsk Forestillingen på Operaens Scene 2 byr også på et velkomponert og vakkert sceneuttrykk: I et speilblankt scenelandskap signert Tine Schwab, med en klar himmel i bakgrunnen og grantrær som kommer spiddende ned fra taket, møtes Siss (Lisa Nielsen) og Unn (Victoria Francisca Amundsen). De, og jentene i klassen, danser til kalde, tvetydige toner av blant andre Terje Isungset og Biosphere. Et skimmer her og der av hardingfele og munnharpe samt strikkemønstrene på strømpene og kjolene til jentene plasserer historien i det landlig norske, men helheten er ren og poetisk. Og Kristian Støvinds koreografi fanger det vàre og søkende ungdommelige hos de to jentene og klassevenninnene deres: Den er rask og smidig og rastløs, nesten gymnastisk i uttrykket.