Ildfull Turn-on

Simply the best.

KONSERT: Hun er ikke akkurat min «Private Dancer», der jeg sitter sammen med om lag 14 000 andre, lykkelige sjeler, men det føltes veldig nære.

Dessuten har hun støtte av fire yngre damer som sklir inn på scenen som om de var på strippeklubb – og presentert som «mine blomster».

Pidestall

De rumperister i gang konserten, mens Tina står på en pidestall mange meter over scenen og innleder «Steamy Windows». Tenk dere disse damene i «Be Good To Me»

I ryggen har Tina sju eminente musikere og to korister.

Ja, det er velsmurt, men her er det brukt helt riktig olje. Det er hot og sexy.

Tina Turner (69) har brukt åtte år på å tenke over om hun skulle returnere til scenen. Venninnen Oprah Winfrey har mast og mast, men det var duetten med Beyoncé under Grammy-utdelingen i fjor som fikk henne til å innse at det ikke var noen vei utenom.

Og for et show hun har satt sammen! Og for en entré! Her tulles det ikke.

Det virker som skreddersydd for Las Vegas, men fungerer utmerket også inne i en fotballhall i Bærum. Og lyden må være den beste en innendørs stadion i Norge kan oppdrive.

Tilbakeblikk

Så velsmurt er det at man skulle tro hun og bandet har øvd i smug disse åtte åra.

Og – hun har holdt seg i form siden sist. Hun kan nok ha fått hjelp, men verken kropp eller hode virker en dag over 50, og stemmen har vel knapt vært bedre.

Klart hun skulle gjøre dette!

Tina gjør det klart at dette ville bli et tilbakeblikk på hele karrieren, fra samarbeidet med eksmannen Ike Turner helt tilbake fra 1960 og fra solokarrieren som startet i 1973.

Det er selfvølgelig mer enn godt nok når du har en gullgruve å fråtse i – fra «What’s Love Got To Do With It», «GoldenEye» og «We Don’t Need Another Hero» til «The Best» , «Undsercover Agent For The Blues» og «Proud Mary».

Da har hun levert 21 låter, gjennomført diverse kostymeskift, flørtet med gitarister og publikum, ordnet allsang, ledd, presentert tre dansende «ninjas» og en passelig dose pyroteknikk.

Beatles og Stones

En 40 minutter lange pause blir ofte et antiklimaks, men her tar hun igjen dyden fra oss med en akustisk åpning med «Help» – som glir over i en Stones-medley og til en konsert som blir råere og råere fram mot ekstranumrene «Nutbush City Limits» (der en kran løfter henne over publikum) og «Be Tender To Me, Baby».

Ikke noe problem, baby!