FORRYKENDE GITARARBEID:  Hellbillies-gitarist Lars Håvard Haugen (i midten) gir ut ni egenkomponerte instrumentallåter under tittelen «Six Strings And The Truth». Foto: Bjørn-Owe Holmberg/Dagbladet
FORRYKENDE GITARARBEID: Hellbillies-gitarist Lars Håvard Haugen (i midten) gir ut ni egenkomponerte instrumentallåter under tittelen «Six Strings And The Truth». Foto: Bjørn-Owe Holmberg/DagbladetVis mer

Ildsprutende gitarister

To markante norske gitarister gir ut instrumentalalbum omtrent samtidig, og begge er forrykende gode.

ALBUM: Mange har vanskelig for å tenke seg et rockeband uten gitar, og rockemusikk uten vokal blir oppfattet som litt sært. Det kan fort oppstå en følelse av at noe mangler, og det er lett å tenke seg at det er grunnen til at de aller fleste rockeband har en vokalist som frontfigur. Men kan gitaren synge?  

Gode søknader Lars Håvard Haugen fra Hellbillies og Steinar Karlsen, gitarist i to av Norges beste bluesband, Good Time Charlie og Hot Little Mama, tar hver for seg utfordringen. Og ikke bare det, herrene leverer hver sin knallgode søknad om medlemskap i en forening som har folk som Danny Gatton, Link Wray, Dick Dale, Duane Eddy, Steve Morse og The Ventures som framskutte medlemmer.  

Gitarfantasier Det var vel bare et tidsspørsmål før Lars Håvard Haugen (eller Lars Haavard i engelsk utgave...) til fulle måtte få utløp for sine gitarfantasier. Det er for lengst vedtatt at han er en av Norges beste gitarister, enten det er i Hellbillies, i hobbybandet The Respatexans eller som studiomusiker på diverse plater. Riktignok har han sunget på plate også, men det måtte bli et fullblods gitaralbum av dette. For vokalistene tar jo mye plass, som Haugen sjøl sier.  

Tre-fire år Ved siden av turnering med Hellbillies og produsering av bandets egne album de siste åra, samt produsentjobber for andre artister, har Haugen de siste tre-fire åra arbeidet med egne instrumentallåter. Ni av dem har han spilt inn sammen med Kyrre Sætran (bass) og Trond Augland (trommer), og det er blitt 40 minutter i guitar heaven.  

Ingen kopi Sørstatsrocken lurer ofte i bakgrunnen i Haugens lydunivers, men forbildene er i første rekke The Hellecasters (Jerry Donahue, John Jorgensen og Will Ray) og Steve Morse, som ledet bandet The Dixie Dregs på 70-tallet, men som også har vært innom Deep Purple. Han ser også opp til andre gitarguder med en klar signatur, som Danny Gatton, Albert Lee og Richard Thompson. Men — han kopierer dem ikke. Tvert imot lykkes han i å skape et spennende univers der du ikke et øyeblikk savner vokalen — fordi den rett og slett ville stått i veien for Haugens musikalske utbrudd.  

Urban twang Og dette handler ikke bare om forrykende låter der fingrene løper opp og ned på gitarhalsen, men også mer tilbakelente passasjer der gitaren får snakke lavere — blant annet akustiske «All Alone», som er mer over i Bjørn Berge/Leo Kottke-gata — og en oppvisning i teknisk spissfindighet. Haugen gjør også en interessant versjon av tittellåten fra et av Hellbillies' album, «Urban Twang (Slight Return)», som starter forsiktig og bygger seg opp mot en rocka avslutning med illsinte gitarer. Her er også countryinspirert gitar, mandogitar, slem gitar med vreng, rå gitar, steelgitar, tvillinggitar, superrask gitar og snill, mer tilbakelent gitar — elektrisk og akustisk.

Tittellåten er countryinspirert, mens «The Drone» er møkkete, med mye vreng. Singelen «Landscapes» brummer som et rått rock'n'roll-monster, «Pick It Up!» er en oppvisning i hvor fort man kan spille uten å miste kontrollen og avsluttende «Closing Time» gir rom for ettertanke. Det er da man innser at man har vært med på en svimmel tur med en berg-og-dalbane av gitarmusikk, og det føles godt å gå ut av vogna like hel.      

Good Time Karlsen Steinar Karlsen fra Sunnfjord er et ganske ubeskrevet blad i forhold til kollega Haugen, og «Ulydium» er også hans solodebut. Som gitarist og låtskriver har han satt sitt preg på musikken til blant andre Good Time Charlie, men på «Ulydium» står han fram som en kreativ og oppfinnsom gitarist som raskt får oss til å glemme at det ikke finnes andre «stemmer» enn gitaren hans (bortsett fra Grete Berntzens koring på «Taco Kjell», da!).  

Twang Karlsen oppgir r'n'b-sessionmusikeren Mickey Baker, gitarrockeren Link Wray og jazzmannen Marc Ribot som inspirasjonskilder, men også han makter å skape sitt eget univers der twang er fellesnevneren — en måte å spille på som er særlig vanlig i countrymusikken.  
Også Karlsen opererer i trioformatet, med et komp bestående av Morten Skage (bass/Fender Rhodes) og Kåre Opheim (trommer/perkusjon). Sjøl fyller Karlsen på med orgel, piano, perkusjon m.m.. Og det skulle ikke forundre om han er fan av Ray Manzarek, for orgeltonene på åpningen «Superhelt» minner umiskjennelig om Doors-organistens håndtering av tangentene.  

«Russisk omelett» Fengende «Sterkare kaffi» danser av gårde på lette føtter, der gitaren er den som fører hele veien. Den leder over i albumets mest spennende spor, eklektiske «Russisk omelett». Her oppstår en «Shadows møter storband og sigøynermusikk»-følelse, både gjennom Jarle Grotles trekkspill og blåserne Tom Gibson (trombone) og Lee King (trompet) —  for øvrig spilt inn i Atlanta, USA. «Spelegalskap» er en oppvisning i nettopp det, befriende spillegalskap som ikke har noe med enarmede banditter å gjøre. «Dodraugen» oppsto i en gammel Rolv Wesenlund-sketsj. I Karlsens versjon er han bare snill og velmenende, og så låter han så bra også!  

INGEN ULYDER: Steinar Karlsen fra Good Time Charlie går solo.
INGEN ULYDER: Steinar Karlsen fra Good Time Charlie går solo. Vis mer

Og best av alt, du savner ikke vokalen et øyeblikk. Kan vi håpe på en ny vår for instrumentalmusikk? Forresten, spill høyt!

Ildsprutende gitarister

«Ulydium»

Steinar Karlsen

5 1 6
Plateselskap:

Orangutwang/Bare Bra Musikk

Se alle anmeldelser
Ildsprutende gitarister

«Ulydium»

Steinar Karlsen

5 1 6
Plateselskap:

Orangutwang/Bare Bra Musikk

Se alle anmeldelser