Imamenes erklæring og den nye terrorbølgen

Det er ingen grunn til å tro at det står bedre til i de norske muslimske miljøene enn de britiske, hevder Walid al-Kubaisi.

EN LITEN JENTE av arabiske foreldre, født og oppvokst her i Norge, oppdaget i puberteten sin islamske identitet: Hun begynte å be. Etter terroren i London spurte hun faren sin: «Far, er det farlig for oss hvis vår norske nabo ser meg gjennom vinduet mens jeg ber til Allah inne på rommet mitt?» Denne hendelsen fra virkeligheten forteller mye om den muslimske minoriteten i Norge. Muslimene er blitt besatt av frykt for at majoriteten skal mistenke dem for å være terrorsympatisører. De opplever at mange nordmenn ikke skiller mellom å være terrorist og muslim. Derfor henvender muslimene seg til imamene, som i kraft av sin posisjon har en moralsk plikt til å bidra til at medlemmene skal kjenne seg trygge. Imamenes felleserklæring er et forsøk på nettopp dette, og mer kan man ikke forlange av dem.

DE NORSKE imamene kan ikke presses til å utstede fatwaer, for det har de ingen autoritet til. En fatwa utstedes av en lærd som har oppnådd et visst teologisk nivå: Han må ha lisens til oppgaven, og han må være godkjent av andre Ulema (lærde) eller ayatollaher. En slik lærd blir kalt for mufti i sunni-tradisjonen eller mudjtehid i shia-tradisjon. For å gi et moteksempel: Carl I. Hagen er en kjent person med offentlig autoritet. Men han kan ikke vedta en ny norsk lov. Lovforslag blir fremmet av autoriserte juridiske organer.Å kreve at imamene skal ta avstand fra terror i Europa uten også å ta avstand fra terror begått av europeere i Irak, er det samme som å kreve at Carl. I Hagen - om han hypotetisk representerte en norsk minoritet i Irak - skulle ta avstand fra terror begått av amerikanske soldater mot sivile irakere! Norske imamer lever i tillegg mellom barken og veden. Ifølge islam må de være lojale mot muslimene i andre land. De vet at mer enn ni tusen sivile muslimer, mellom dem 50 spedbarn, og 1281 barn mellom 3 og 16 år, er blitt drept av amerikanske og engelske soldater i Irak. Kobler imamene imidlertid terror i London til Irak, blir de mistenkt for å støtte terroristene. Gjør de det ikke, er de illojale mot sitt eget folk. Derfor kommer de med en tvetydig, upresis og vag, men likevel ikke upolitisk erklæring. Erklæringens formål er å beskytte muslimene mot kritikk. Samtidig viser imamene muslimene hvor de står. Hvert av de elleve punktene har en tvetydighet i seg som enhver muslim lett kan oppfatte meningen med. Velorienterte muslimer er også svært klar over forbindelsen mellom krigen i Irak og terroren i London.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PUNKT SJU gir for eksempel støtte til motstandsbevegelsen i Irak, og tar avstand fra de amerikanske overgrepene: «Vi er imot overgripere og for ofrene, uansett hvilke religion, nasjon eller gruppe han/hun måtte tilhøre.» står det. Ikke et ord står det om London.Punkt åtte forsterker sammenhengen: «Uansett hvor enn i verden mennesker er ofre for krig, undertrykkelse eller okkupasjon, er det menneskers grunnleggende rettighet å kjempe for frihet mot overgripere.» Dette punktet rammer Palestinerne, irakerne og afghanerne, men verken England eller USA. Slike uttalelser kan enhver muslim, også Bin Laden, si seg helt enig i. Men de er også et skrik om rettferdighet, et uttrykk for frykt, avstandstaken fra bomber i London, Sharm el-Sheikh og truslene mot Danmark og Norge. For muslimene frykter at det kan komme til å smelle i Oslo. Alvoret hviler i Al-Qaidas trusler. Bin Laden og hans mesterhjerne Al-Zawahiri har truet til sammen 20 land. 18 av dem er rammet av selvmordsbomber eller drap på borgere.

NORGES militærdeltakelse i Irak og Afghanistan har gjort Norge til et terrormål. Norske militære drepte Al-Zawahiris kone, - senere truet han Norge. Norske elitesoldater kjemper i Afghanistan mot al-Qaida. Norsk fly bombet sivile i et bryllup. Norske soldater deltar i krigen mot folk i Irak, og fremdeles fins noen norske leiesoldater i Irak, kalt Omega Group.At det finnes grupper i Norge som sympatiserer med militante islamister er heller ingen hemmelighet. Dette er også bekreftet på Politiets sikkerhetstjeneste sin hjemmeside. Når det likevel hevdes i punkt tre i imamenes erklæringen at «Det er ingen muslimer i Norge som er med i organisasjoner som fremmer terror eller fremmer en ideologi som fører til terror.» er det først og fremst tvetydig. Terroristene ser ikke på seg selv som terrorister men frihetsforkjempere som bærer martyrprosjektet med seg. Ingen islamist som tror på selvmord, betegner seg som terrorist.Imamene er ikke tilhengere av islamisme. Miljøene i menighetene har likevel sin del av ansvaret for at islamismens holdninger sprer seg. Gjennom tradisjonell forkynning av islam blir norske verdier fremstilt som ugudelige. I London har etterretningen vist at det var britiske muslimer, oppdratt i Storbritannia, som sto bak terroren. De var et produkt av det muslimske miljøet og feilslått integrering i London. Situasjonen er ikke bedre i muslimske miljø i Norge. Den eneste som fungerer terrorforebyggende er å la enkeltindividet knytte bånd til andre medmennesker og slik skape lojalitet til samfunnet. En slik integrering er dessverre fraværende. I stedet for å fokusere på individer, har den norske statens strategi vært å integrere miljøer: Staten forhandler med representanter fra innvandrerorganisasjoner og moskeer, i stedet for med enkeltpersoner. Slik har mange islamister klart å bygge et nettverk i Norge med velsignelse fra myndighetene. En av grupperingene staten har støttet er Det islamske Forbund, som i realiteten er styrt av islamister med utspring i miljøet rundt de palestinske muslimbrødrene. Forbundet er knyttet til selvmordsforkynneren Yousef al-Qaradawi, som ble nektet adgang til Frankrike og England fordi han forkynner verdier som kolliderer med integrering av muslimske minoriteter. Gjennom nettstedet islam.no er selvmord blitt forkynt til norske unge muslimer. I år fikk forbundet en halv million fra staten.

Å HEVDE at terror ikke har noe med religion å gjøre, som imamenes erklæring skulle tyde på, er derfor ikke riktig. Selvfølgelig er ikke terror en direkte konsekvens av religiøs konflikt. Norge er ikke truet fordi folk er kristne. Svenskene er også kristne, men Sverige er likevel ikke et terrormål. Men som også Bin Laden understreket i sin videouttalelse: «Hvis dere angriper våre byer, vil vi angripe deres byer!». Terroren er en reaksjon på urettferdig terror som blir begått av den siviliserte vestlige amerikanske verden. Men islam blir brukt som mobiliserinsgideologi i denne terroren. Det er urettferdigheten som er motivet til terror, og troen på et paradis som gevinst for martyrene i Allahs sak , er veien til å gjennomføre terroristisk selvmord. I øyeblikket kan det virke som om Norge er i ferd med å produsere sitt eget Frankensteinmonster.