Imamens råd

MEDIER OG MINORITETER: Imam Ikram Jalanis mener det er greit at menn slår kona. Det er han ikke alene om i dagens norske samfunn.

Imam Ikram Jalanis moralsk forkastelige råd om hvordan en mann kan undertrykke sin utro kone, må være som en våt drøm for Frp\'s eget SWAT-team: Human Rights Service. De hårreisende uttalelsene til den Rasputin-lignende imamen fikk til og med meg til å fundere over mitt eget syn på muslimske menn, inntil jeg begynte å grave litt dypere. Både Ola, Kari, Fatima og Khalid fikk sagt sitt om imamens holdninger. Vår ferske likestillingsminister Karita Bekkemellems reaksjon på uttalelsene, var å bruke money-talks metoden der hun truet med å bruke statsstøtten som et pressemiddel. Ap-politikeren Saera Khan brølte på P4 «at (imamen) våger å komme med slike utbrudd i et samfunn der det er brudd på norsk lov å slå en kvinne». Dagbladets journalist Tom Stalsberg foreslo å riste imamen fram fra middelalderen.

IMAMENS UTTALELSER er skjeggreisende, men befinner de seg virkelig så fjernt fra norsk virkelighet og norsk lov? Er hans tankegang så primitiv og langt fra det som skjer i det samfunnet vi lever i dag? Kan det være at imamen på et norsk samfunnskurs fort vil oppdage at mange norske menn har det samme nedverdigende kvinnesynet som han selv, inkludert deler av det norske rettsapparatet? Dette kan man spørre seg om etter at en norsk domstol frikjente en etnisk nordmann i oktober 2005 for å ha spyttet på, sparket og slått sin utro kone. Ifølge dommen ble mannens selvfølelse og æresfølelse krenket. Flertallet mente at hans voldsutøvelse sto i rimelig forhold til den provokasjonen han ble utsatt for. Med straffelovens § 228, 3. ledd i ryggen gikk den norske mannen fri. Hvorfor kom det ikke sterke reaksjoner fra likestillingsministeren og resten av samfunnet da denne dommen falt? Hvorfor ble det ikke foreslått at disse dommerne gikk på et virkelighetsorienteringskurs for å lære om det samfunnet de lever i? Ville det norske rettsapparatet ha vært like forståelsesfullt hvis tiltalte hadde vært muslim, og ville æresbegrepet ha blitt tolket i positiv forstand? Det tror jeg neppe.

VI BEHØVER IKKE å dra tilbake til middelalderen eller Pakistan for den saks skyld, for å skjønne at de typer holdninger imamen uttrykker eksisterer i dagens Norge. Imamens uttalelser er ikke så forskjellige fra den norske pastoren Enevald Flåten i Levende Ord. Den omstridte pastoren skapte reaksjoner november 2003 da han sa «En kvinne skal ære sin mann, respektere sin mann, være sin manns hjelper og passe munnen sin.» og henviser til Bibelen, Efeserne 5,22-24. Flere frikirkelige menigheter i Norge har ennå ikke åpnet for kvinner i eldsteråd og som pastor - noe som bryter med likestillingsloven - men likestillingsminister Bekkemellem overfører gladelig millioner til disse menighetene. Hvorfor ble det ikke et spørsmål om å trekke menighetens statlige støtte, slik Bekkemellem har foreslått for muslimske menigheter? Dette ser jeg som diskriminerende forskjellsbehandling, og den nye regjeringen må jobbe med sine egne holdninger mens imamen funderer over sine.

DEN 8. NOVEMBER hadde en del aviser følgende overskrift: «Innvandrermenn banker opp kona oftere». Denne bombastiske overskrift skapte stor debatt, en NTB-journalist hevdet at «Det er mer vanlig at menn med innvandrerbakgrunn slår kona, enn at menn med norsk etnisk bakgrunn gjør det, viser tall fra politi og krisesentre landet rundt». Ifølge denne «statistikken» har 80 prosent av innvandrerkvinner oppsøkt Krisesentret i Oslo hvor nesten alle er gift med innvandrere. Dette skaper umiddelbart assosiasjoner om at vold mot kvinner er mer utbredt blant innvandrerfamilier enn i norske familier, og dermed opprettholdes myter om at det finnes en lavere terskel for å utøve vold.Med utgangspunkt i NTBs artikkel tok jeg en kjapp samtale med politiet på Stovner og Liv Hilde Birkelund ved Familievoldsenheten i Politidirektoratet. Begge kunne konstatere at det ikke finnes noen statistikk på familievold blant etniske minoriteter verken i Oslo eller i resten av landet. Birkelund sier «å påstå at innvandrermenn er mer voldelige enn etniske nordmenn er ren spekulasjon...det finnes ingen bevis på at dette er tilfellet». Krisesentersekretariatet Tove Smaadal kan også fortelle at Krisesentrets statistikk bare gjaldt for Osloområdet. At det er færre etnisk norske kvinner som oppsøker krisesentrene kan ofte være pga. at de har et nettverk og selvstendig økonomi, noe som minoritetskvinner ofte mangler sier Smaadal. Hun kunne også fortelle at det på landsbasis var 48% etniske minoriteter som tok kontakt og at 32% av disse var gift med norske menn. De har erfaring med at kvinner fra Øst-Europa, Thailand, Filippinene er overrepresentert i krisesentrene. Smaadahl kan også fortelle at helt siden år 2000 fram til i dag har dette vært et økende problem. Jeg kan tenke meg at problemet kommer til å øke enda mer etter at cirka 30000 visumer ble delt ut av UDI i 2004 til kvinner fra de ovennevnte landene! Og hvis den norske pressen skulle dekke denne virkeligheten, hva vil overskriftene ha vært da? «Norske menn banker sine innvandrerkoner oftere enn innvandrermenn»?

JEG ANSER DETTE som uprofesjonell journalistikk. Men enda verre er det at politikerne bruker denne uprofesjonelle journalistikken som et grunnlag for utformingen av sin politikk. For hver gang norske medier kommer med negative historier om etniske minoriteter, springer og hopper politikerne gjennom ringene i sirkusmanesjen. Man kan spørre seg hvorfor de hopper hver gang. Hvorfor lar politikerne seg bli så lett påvirket av en industri som setter profitt først før sannheten? Kan det være fordi overskriftene opprettholder deres forutinntatte negative forestillinger om de andre?