Imperialistisk kvinnebok

Det er god reklame for en forfatter at en bok blir angrepet før den er utkommet.

Fra det pakistanske miljø i Norge har det kommet sterke reaksjoner på framstillingen av Pakistan som et grovt kvinneundertrykkende samfunn i «Marshallah - en reise blant kvinner i Pakistan». Den opphissede tonen tyder på at Hege Storhaug har tråkket rett på en liktå. Hege Storhaug har som journalist reist på kryss og tvers av Pakistan og vil vise oss pakistanske kvinners hverdag: deres forhold til ektemenn, til religion, deres mangel på rettigheter i samfunnet. Ikke minst setter hun søkelyset på mishandling av kvinner både fysisk og psykisk. I boka møter vi først og fremst kvinner fra Punjab, den ene av Pakistans fem provinser hvor 65 prosent av landets befolkning bor, og hvor et lite landsbyområde også kalles Little Norway fordi de fleste norske pakistanerne kommer derfra.

Helvete

Vi følger særlig en av kvinnene, Sharam, som Storhaug har hatt nær kontakt med - ikke bare som journalist, men som det hun kaller «en rakrygget hjelper». Ved Storhaugs hjelp bryter Sharam opp fra et utilfredsstillende ekteskap, flykter til Norge, blir utvist og vender tilbake til det Storhaug ser som det rene kvinnehelvete. Ingen kan betvile Hege Storhaugs engasjement og oppriktige ønske om at de kvinnene hun har møtt, skal få leve et fullverdig liv. Vanskeligheten er at hun ikke problematiserer eller diskuterer hva som er et menneskeverdig liv. Hun angriper det pakistanske samfunns verdinormer (og de pakistanske kvinnenes passive aksept av dem) uten et øyeblikk å sette spørsmålstegn ved sine egne. En så imperalistisk forståelse blir bare en forlengelse av den groteske misjonering og definisjon av seg selv som den «rakryggede hjelper», som den vestlige kultur i så mange hundreår har bedrevet overfor andre kulturer.

Komplisert

Dette er heldigvis et tema som har vært mye diskutert på verdensomspennende kvinnekonferanser. Den mer nyanserte feministiske tenkning hevder at det eneste en «hjelper» bør tillate seg, er en god porsjon ydmykhet og å spre kunnskap om hvor komplisert spørsmålet om og «løsningen» på kvinneundertrykkelse i mange kulturer er.

Med min beste vilje kan jeg ikke se at Hege Storhaugs reise blant pakistanske kvinner bidrar til å utvikle slike holdninger.