Anmeldelse «Pariseren», Isabella Hammad

Imponerende debut fra Palestina

Historisk roman om en splittet mann i et splittet land.

ISABELLA HAMMAD: Britiskfødt forfatter med irsk mor og palestinsk far. I debutromanen har hun hentet fram historier fra sin egen slekt i den palestinske byen Nablus. Foto: NTB SCANPIX / NEW YORK TIMES
ISABELLA HAMMAD: Britiskfødt forfatter med irsk mor og palestinsk far. I debutromanen har hun hentet fram historier fra sin egen slekt i den palestinske byen Nablus. Foto: NTB SCANPIX / NEW YORK TIMES Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Midhat Kamal fra den palestinske byen Nablus kunne bli så forgapt i mønsteret på et skjerf at han – bak ryggen på kona – kunne bruke en liten formue på å importere det fra Europa. Slik er han mens de fleste av hans naboer, familie og venner deltar i opprøret mot det britiske mandatstyret i 1930-årene. Oppnavnet Pariseren – Al-Barisi – er på dette tidspunktet ikke kjærlig ment.

Men Isabella Hammads storslagne debutroman «Pariseren» innledes et par tiår tidligere. Historien om Midhat Kamal er løselig bygget rundt hennes egen oldefars meritter i Palestina og Frankrike i perioden fra første verdenskrig og til det palestinske opprøret i 1936.

Den 27-årige britiskfødte forfatteren har levert en realistisk historisk roman på 600 sider, som både er en kjærlighetshistorie og en politisk/sosial bakgrunnshistorie fra den evig brennende og tilsynelatende uløselige Midtøsten-konflikten. Begge historiene er like tragiske.

Kolonialisme

Hovedpersonen Midhats liv utspiller seg mot Det ottomanske imperiets fall som dramatisk kulisse. «Pariseren» er alt annet enn et helteepos. Midhats frigjøringskamp er mer psykologisk enn politisk. Det kan jo være to sider av samme sak, særlig når det handler om å slåss for en egen identitet, både som folk og individ. Følelsen av mindreverd henger dypt sammen med kolonialismens vesen. «Innelåst i en gammel kolonitradisjon der undersåttene etterliknet herrefolket som om de håpet å finne tråder av makt i sømmene på gamle plagg,» slik Isabella Hammad elegant formulerer det.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer