Imponerende mislykket Hedda Gabler

Et simpelthen mystisk konsept.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TEATER: Når Riksteatret setter opp Henrik Ibsen med Lavleen Kaur som Hedda og Assad Siddique som Eilert Løvborg (for anledningen døpt om til «Leon», mens Hedda har fått beholde sitt nordiske navn), kunne man lett tro at fokuset ville ligge på en tolkning av Hedda med en etnisk konflikt innebygd.

Men slik blir det slett ikke, for her blir regissørens mystiske konsept vanskeligere å fange enn både Heddas gåte, blandingsekteskap eller andre konflikter.

Kranglete

Her er samtlige aktører kantete og kranglete, hele tida, helt fram til pause. Heddas mareritt eller drømmer vises vekselvis som spilte scener i lysskift, og dels på storskjerm-TV, enten det dreier seg om Julle som gir Jørgen Tesmann munnsex på balkongen, Thea som bestiger Tesmann i sofaen, eller når alle øvrige skikkelser blir skutt i panna.

Mer følelser 

Scenene inneholder både mer trafikk og følelser enn det er rom for i handlingene, og det hele blir, sikkert villet, klamt og ubehagelig i scene etter scene. Men ubehaget smitter over til salen, sammen med kjedsomhet, uten at denne anmelder er i stand til å fatte poenget med grepene som er tatt, hva som foregår.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer