ANMELDELSE: Midt under den arabiske revolusjonen kommer som bestilt den norske oversettelsen av Eugene Rogans bejublede 600 siders standardverk om det arabiske folk.
Forfatteren, som er leder for Midtøsten-senteret ved universitetet i Oxford, begynner med året 1517 da sultan Selim den grusomme innlemmet Egypt i det ottomanske imperium. Det var et møte møte mellom sverdsvingende mamelukker og tyrkiske geværskyttere; en skjellsettende begivenhet som markerte slutten på middelalderen og begynnelsen på en moderne tid.
I over 400 år måtte araberne nå forholde seg til regler som ble fastsatt i fremmede hovedsteder, for å bruke Rogans formulering.
Selvforakt For å beskrive araberernes situasjonen i det 21. århundre siterer han den libanesiske forfatteren og journalisten Samir Kassir som ble drept av en bilbombe i 2005:
«Det er lite hyggelig å være araber nå for tiden. Enkelte føler seg forfulgt, andre er plaget av selvforakt. Det råder en dyp uro i araberverdenen.»
Ordene har åpenbart gyldighet også i dag. Rogan utdyper det dystre utsagnet med å erklære at «etter min oppfatning ville islamistene vinne en klar seier hvis det i dag ble holdt frie valg uansett hvor i araberverdenen.»
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger