Imponerende

Stilig magisk-realisme fra dreven debutant.

BOK: Det finnes familier der de fleste blir tannleger. Dyktige tannleger. Og det finnes familier der de fleste blir forfattere. Inger Hagerup er til nå stammor til syv -   dyktige forfattere alle sammen. En av dem altså Hilde Hagerup, prisbelønt barnebokforfatter som nå debuterer med en såkalt voksenroman. Og uten å bli genealogisk spekulativ, så er det som forfatteriet ligger i blodet på henne. Fantasien, absurditeten, billedbruken, den lødige måten å fortelle en historie på.

Campingplass

Denne svært frodige familiesagaen er lagt til campingplassen Hammervik i Østfold. Der vokser Rita (Drita) opp. Rødhåret, tykk, uflidd, livredd. Hun gjenerindrer sommeren hun fylte elleve -   da slektens skjebner utkrystalliserte seg. «Slik er noen fjerne somre...De blir levende idet du ser en purpursnegle på en campingstol, eller en glassmaner som klamrer seg til et svaberg.» Det er en frodig, absurd og tragi-komisk fortelling som spennes opp. Den begynte da bestefaren som kom roende fra Sverige med sin markspiste spanskesykdøde kone i prammen. Og den ulykkelige datteren Alma, som bare kunne elske dem hun ikke kunne få. Et trekk som går igjen i slekta. Men som kompenseres av at de kan snakke med sine elskede i drømme og gi hverandre små gjenstander. Liksom Alma kommer til å drepe sin elskede med en knappenål han mottar i en drøm.

Fantasi

Debutanten Hilde Hagerup er allerede dreven. Boka er kompositorisk lekkert gjennomført, med treffsikre bilder og skarpe karakteristikker. Skrevet i en detaljert, gjentagende, nesten barnlig stil. Og med en fantasi så frodig at det nærmest ingen ende vil ta. Om Ritas mor Hjørdis med sin abnorme hukommelse. Hun kan «alt» som syttenåring (Darwin, matematiske gåter, botaniske rariteter, verdenslitterære spissfindigheter). Men hun forstår at hun må glemme alt, da hun møter Ritas far. Han er fisker, men allergisk mot fisk. Han går fra Nordkapp til Østfold og emigrerer senere til Alice Springs, for der å finne en bergensk australneger som har blitt adoptert av et jødisk ektepar som leter etter slektens sølvtøy i London.

John Irving-aktig

Hagerup sveiper innom mange alvorlige temaer; jødeforfølgelse, sult, ekstrem mobbing, barnemishandling. Hun er heller ikke redd for inngående beskrivelser av det fysisk groteske; kjøttfulle dvaske haker, markspiste hoder, fedre som skjærer en bit av hjertet ut av døtrene sine. Personlig synes jeg nok fortelleriveren baler litt på seg, på bekostning av en slags hvile i temaene. Jeg blir litt ør av alle raritetene forfatteren finner på og boka blir i passasjer mer oppramsende enn opplysende. Likevel er denne John Irving-aktige fortellingen så sprudlende i sin generøse fortellerglede, at jeg kan ikke forstå annet enn at den er dømt til å bli en best-selger.