TYRKIA: President Recep Tayyip Erdogan møter en folkemasse under en åpningssermoni i Ankara. Erdogan har bygd et presidentpalass som dekker et område på 300 000 kvadratmeter i Ankara, der han og hans familiedynasti har et anneks med 250 rom.Foto: AFP / Scanpix.
TYRKIA: President Recep Tayyip Erdogan møter en folkemasse under en åpningssermoni i Ankara. Erdogan har bygd et presidentpalass som dekker et område på 300 000 kvadratmeter i Ankara, der han og hans familiedynasti har et anneks med 250 rom.Foto: AFP / Scanpix.Vis mer

Anmeldelse: Nilas Johnsen – Erdogan: «Tyrkias nye sultan»

Imponerer stort!

Ei viktig og sterk bok om «Det Erdoganske riket».

«En politiker så beregnende at han alltid ligger flere skritt foran oss som forsøker å forstå ham.»

Dette er Nilas Johnsens avsluttende ord i boka «Erdogan: Tyrkias nye sultan». Men forfatteren er kanskje litt for beskjeden, han har nemlig forstått svært mye.

I Erdogans fotspor

Boka er blant annet basert på Johnsens reportasjer som Istanbul-korrespondent for VG i tre år, men den er langt mer enn som så. Forfatteren har møtt et utall av mennesker i president Recep Tayyip Erdogans nære og litt fjernere krets, venner og fiender, sekulære og religiøse.

Han har gått i presidentens fotspor, blant annet i landsbyen Güneysu i Rize-distriktet ved Svartehavet, der foreldrene kommer fra, han har snakket med kamerater og lærere fra Erdogans skolegang og universitetsstudier. Og ikke minst har han truffet politikere, akademikere og vanlige tyrkere som til sammen gir et svært godt bilde av presidenten som sjøl liker å være sultan, men som ikke liker at andre kaller ham det.

Vi møter Erdogan som fattig, religiøs student, som fotballspiller, som forretningsmann med tvilsom økonomisk moral og som suksessrik politiker med stadig flere autoritære trekk. Gjennom boka får vi en god forståelse for hvordan Erdogan kunne nå så langt som han gjorde. En riktig sleiping er han. Og vi får ny viten om presidenten; han trener blant annet en time hver morgen etter dagens første bønn og er flink til å lese dikt.

Sultanpalass

Som en riktig sultan har Erdogan bygd et presidentpalass som dekker et område på 300 000 kvadratmeter i Ankara, der han og hans familiedynasti har et anneks med 250 rom. I foreldrenes hjemby, som har fått eget sykehus og et eget fakultet underlagt universitetet i Rize, har Erdogan et minipalass.

Johnsen baserer seg en del på andre kilder, men ønsker også sjøl å få avkreftet eller bekreftet påstander om Erdogans liv, lære og politiske metoder. Forfatteren gir nytt liv til påstandene om at Erdogans universitetsgrad – en nødvendighet for å bli president – var forfalsket. Boka gir også ny næring til spekulasjonene om at Erdogan visste om kuppforsøket 15. juli 2017.

Til tross for at forfatteren stort sett er svært kritisk til Erdogan og hans AKP-parti, er han også nyansert, ikke minst når det gjelder presidentens kamp for å løfte millioner av tyrkere ut av fattigdom. Dette er ikke en framstilling i svart/hvitt.

Johnsen skriver godt. Han kombinerer tabloid- og nyhetsjournalistikkens kjappe språk og nærhet med akademikerens analyserende og reflekterende distanse. Dette er ei bok som så absolutt holder internasjonale mål. Og den er skrevet av en mann som er blitt glad i Tyrkia og tyrkerne.

.