In telligent spiondrama

Britisk kvalitetsdrama fra virkeligheten

TV: Guy Burgess (Tom Hollander), Anthony Blunt (Samuel West), Kim Philby (Toby Stephens) og Donald Maclean (Rupert Penry-Jones) er navn som er risset inn i felleshukommelsen til britene.

De fire som i mellomkrigstida ble spionene fra overklassen. De ble vervet under studietiden ved universitetet i Cambridge og ble etterhvert troende sovjetkommunister.

I kveld er det ingen grunn til ikke å bivåne første del, av i alt fem, som følger de fire studievennenes første spede møter, og etterhvert doble liv som agenter etter at de ble uteksaminert til det tilsynelatende gode besteborgerlige liv i datidens Storbritannia.

Idialisme

Men Burgess og Philby, som for de fleste er de mest kjente britiske spionene, hadde en helt annen agenda enn å leve et liv i coctailselskapens sfære. De var drevet av idealisme og politisk trofasthet til det eneste politiske system de mente kunne stoppe mellomkrigstidas økende fascistoide ondskap, kommunismen.

Serien følger de fire gjennom tjue år som var en særs betent, skremmende og turbulent periode i vår nære historie. BBC-produsjonen er av det storslagne formatet tuftet på et solid manus, utmerkede tidsskildring og en behagelige langsom regi.

Oppstuss

Litt føleri og jåleri i første del i kveld, men utover er miksen av det store verdensbildet, og de små private affærene de fire hadde med kvinner og menn, det som driver dette spiondramaet fra virkeligheten nennsomt framover.

I Storbritannia ble det særs mye oppstuss da serien gikk i 2003. Naturlig nok, de var jo landsforrædere og noen hevdet derfor at dramatiseringen glorifisert og gjorde de fire til helter. Døm selv, men BBC-serien er avgjort verdt å følge. Både som en viktig og opplysende tidsdokument, men også som et spennende tv-drama under banneret intelligent kveldsunderholdning.

Anmeldelsen er bygd på de to første episodene.