REDDET DEMOKRATIET: Boris Jeltsin som folkets helt, holder en appell som skulle forandre verden, i Moskva, for 25 år siden idag. Foto: AP/Scanpix
REDDET DEMOKRATIET: Boris Jeltsin som folkets helt, holder en appell som skulle forandre verden, i Moskva, for 25 år siden idag. Foto: AP/ScanpixVis mer

I dag har 15 stater fødselsdag

De skulle redde Sovjetunionen. Men kuppet de prøvde på for 25 år siden idag, førte til det motsatte. 15 nye stater ble født.

Kommentar

De færreste så det komme da det kom. Og de færreste ante konsekvensene av det umiddelbart etter at det var kommet. Kuppet mot Sovjetunionens siste generalsekretær, Mikhail Gorbatsjov, 19. august 1991, ble gammelkommunistenes siste krampetrekning, og avslutningen på sovjetkommunismen slik man hadde kjent den.

I stedet for å skru klokka tilbake, og reversere Gorbatsjovs mer demokratiske reformpolitikk, førte det mislykkede kuppet til Sovjetunionens undergang, og at 12 nye stater ble født. Bare noen dager etter kuppforsøket - da man hadde summet seg etter sjokket - var det klart at det var oppstått fem nye stater i Sentral-Asia, mellom Russland, Kina og Afghanistan. I tillegg så tre nye stater dagens lys i Kaukasus, nemlig Georgia, Aserbajdsjan og Armenia. Dessuten oppsto det tre nye land midt i Europa, Ukraina, Hviterussland og Moldova. Og til slutt kom Russland, det siste landet som skjønte hva som egentlig skjedde i sin egen hovedstad, tilbake til seg selv. Parlamentene i de tre baltiske landene hadde allerede erklært sin uavhengighet fra Sovjetunionen. Men for alle de 15 republikkene i det døende Sovjetunionen ble 19. august deres egentlige 17. mai.

Det var ikke bare fordi alle landene vant sin nasjonale frihet dagen i dag er en merkedag. Den er også viktig fordi forsøket på å gi den faktisk eksisterende kommunismen kunstig åndedrett feilet. Kuppet mot Gorbatsjov hadde mange forutsetninger for å lykkes. Toppene i KGB, forsvarsministeren, visepresidenten, og mange andre sentrale politiske figurer var med. Det innledende kupp-håndverket var det heller ikke noe å si på. Gorbatsjov hadde i flere dager sittet i husarrest med sin kone og et barnebarn i et av regjeringens gjestehus på Krim ved Svartehavet. Kuppmakerne kontrollerte TV-stasjonene, og sendte Tsjajkovskijs musikk fra balletten Svanesjøen, bare avbrutt av kuppmakernes kunngjøringer om at Gorbatsjov var syk, og at en «unntakskomite» styrte landet.

Det var bare det at mange av medlemmene av unntakskomiteen gikk på fylla for å roe nervene, og at folket i Moskva mobiliserte da de skjønte hva som var i ferd med skje, nemlig at et kupp var under oppseiling for å gjeninnføre det kommunistiske diktaturet, som Gorbatsjov hadde bygget ned, stein for stein. Kuppets formelle leder, visepresident Gennadij Janajev, skalv på hendene da han ble spurt om han ledet et kupp, for heller ikke han var edru. Og innenriksminister Boris Pugo skjøt seg da han ble kalt inn til rettslig avhør da kuppforsøket var over, 22. august. Han trodde han levde i den tida han ville ha tilbake, og at han uansett skulle henrettes. Kombinasjonen handlingslammelse på grunn av fyll og dårlige nerver, og folkets reaksjon i hovedstaden Moskva, endret spillets gang.

Kuppmakerne hadde beordret stridsvogner kjørt opp foran parlamentet. Men Boris Jeltsin - som var valgt til president i republikken Russland en måned tidligere - steg opp på en av stridsvognene, håndhilste på soldatene ombord på stridsvognen, og holdt en appell der han talte kuppmakerne tvert imot. Det var Jeltsins store øyeblikk. Demonstrantene gjorde seg selv til et levende skjold for forsvar av parlamentet. For soldatene som var utkommandert var det uaktuelt å skyte på folket som forsvarte parlamentet.

Men alle andre steder enn i hovedstaden Moskva og i Leningrad - nå St. Petersburg - var det rolig. Alle landene som fikk sin frihet denne dagen (bortsett fra de baltiske) fikk den i fanget. Disse landenes nasjonale frigjøring skjedde paradoksalt nok i Moskva, selve bildet på makta, og den nasjonale undertrykkelsen de 14 ikke-russiske republikkene i Sovjetunionen, var ofre for.

I ettertid vet vi at mannen som tok over etter Jeltsin som Russlands president - Vladimir Putin - mener at oppløsningen av Sovjetunionen var «den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundre», som han har sagt. For landene som fikk sin frihet på grunn av kuppforsøket mot Gorbatsjov står imidlertid friheten høyt. Ingen av dem vil bytte den bort med det gamle Sovjetunionen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook