SE DEG RUNDT: Bare å bli sett og at noen spør hvordan det går hjelper masse, skriver Oda Rygh.Tegning: Tegnehanne, fra boken "Når livet er kjipt"
SE DEG RUNDT: Bare å bli sett og at noen spør hvordan det går hjelper masse, skriver Oda Rygh.Tegning: Tegnehanne, fra boken "Når livet er kjipt"Vis mer

Debatt: Psykisk helse

I dag vil jeg oppfordre deg til å se deg om

Slik hjelper du andre, skriver forfatter Oda Rygh.

Meninger

Det er mange fallgruver i å skrive bok for mennesker i livskrise. Mennesker har så mange ulike utgangspunkt og det er garantert at du bommer på veldig mange.

Forfatter Oda Rygh Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Forfatter Oda Rygh Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Jeg skrev i 2015 en håndbok for unge folk som opplever at livet kan være kjipt. Jeg har særlig fått kritikk for ett viktig element i boka. Og kritikerne har helt rett:

Mye av boka er fokusert på to fiktive personer og deres strevsomme perioder. Men mange av løsningene er basert på at noen ser. At noen er der. At foreldre tilpasser seg, at kjærester hjelper. At venner gir en hånd med noe.

Men det kan ikke alle regne med.

Ensomhet er en ekte ting. Og det finnes dessverre ingen større ulykke enn å være uheldig med foreldre eller nettverk ellers fra fødselen av. Dette er noe jeg nær sagt selvfølgelig var klar over, men jeg gjorde et bevisst valg å ikke skrive «skaff deg bedre foreldre»-kapittelet. Fordi, vel, der har du ikke akkurat verdens beste råd. Ei heller noe umiddelbart du kan bare gå ut og gjøre. Etterspørselen etter medmennesker er uendelig.

Derimot vil jeg gjerne i dag, på verdensdagen for psykisk helse, oppfordre til en økning på TILBUDSSIDA.

Slik hjelper du andre (særlig om du vet det ikke er mange nære):

1. Du kan ikke fikse hjertesorg eller kreft eller et dødt marsvin. Noen ting er ufiksbart eller en sak for spesialisthelsetjenesten eller andre enn deg.

2. Derimot kan du være der på alle andre måter, små og store. Bare å bli sett og at noen spør hvordan det går hjelper masse. «Hvordan går det?» er forøvrig et godt åpent spørsmål: da kan personen enten svare «greit» og slippe å si noe mer, eller komme med hele historien, litt ettersom han selv vil.

3. Du KAN NOE. Et av problemene med tunge dager er at den totale byrden i livet er større enn man får til. Men livet er fullt av ting du får til. Du kan bære flyttelass, møte opp på døra med pizza eller en gryterett, følge til legen, ta opp forelesninger på mobilen … Dra litt av andres totale livs-lass.

4. Å tilby en sofa og/eller et lån i en måned kan redde liv. Husvære og penger er akutte problemer i mange situasjoner, fra samlivsbrudd til fæl leietaker til at arbeidsgiver går konk. Prosaisk men sant: alt er lettere med en krone eller fler ekstra i lommeboka.

5. Noen ganger er helt basale ting mye mer hjelp enn koselig støtte. Dette eksempelet fikk jeg fra Ida Jackson da jeg spurte henne om råd med noen kapitler: «Om du har fått en unge alene og ung er det ikke blomster som virkelig hjelper. Å dukke opp og holde ungen i en halvtime mens hun får dusja for første gang på ei uke er derimot en helt utroolig hjelp».

6. Kriser er noe du blir flink til med trening. Og fordelen med at alle får fæle perioder innimellom er at vi alle etterhvert får litt av den treninga. Dette er kompetanse som kan deles. Kanskje du vet noe om hvem man spør om hjelp? Kanskje du kjenner igjen at noen må til legen? Kanskje du er en røver på NAV-søknader eller å søke gjennom kommunens hjemmesider?

Så i dag er dette noe jeg vil oppfordre til: se deg om. Om du vet noen ikke har så mange som kan stille opp er det mulig å hjelpe litt, selv i periferien. Det er nemlig vanskelig nok å ende med kluss i livet om du ikke skal bære det alene på toppen av det hele.

Pass på hverandre. Så går det som regel bra til slutt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook