Anmeldelse: «Hver gang vi møtes - jubileum» på TV 2

Inderlig duett

«Hver gang vi møtes» jubilerer. Vi anmelder som vanlig låt for låt.

RADIOHIT: Frida Ånnevik og Chris Holsten synger sin hit «Hvis verden» i «Hver gang vi møtes - jubileum» i kveld. Alle foto: TV 2
RADIOHIT: Frida Ånnevik og Chris Holsten synger sin hit «Hvis verden» i «Hver gang vi møtes - jubileum» i kveld. Alle foto: TV 2 Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

TV: Det blir en tett «Hver gang vi møtes»-helg, med programmer i kveld og i morgen kveld. Tshawe og Silya sier takk for seg og Morten Abel og Marion Ravn er nytt vertskap. Magnus er med videre fra sist, mens Frida Ånnevik kommer til middag. Inn kommer også Chris Holsten, Åse Kleveland og Unni Wilhelmsen som nye gjester.

Inderlig duett

Unni Wilhelmsen: «Cries Like A Baby» (Morten Abel)

Denne September When-låten ble overraskende nok ikke «tatt» da Morten var med i «Hver gang vi møtes» i 2013-sesongen, og Unni griper begjærlig sjansen.

Hun sier hun vil gjøre den på en helt annen måte – og holder ord! Unni har alliert seg med Steinar Raknes, som har gjort det til en spesialitet å gjøre ting med kontrabassen som få eller ingen har gjort før ham.

De to har samarbeidet før på plate og turné, så dette sitter fra første tone. Sammen gir de låten et helt nytt liv, og Raknes henger seg også på med utfyllende vokal i tillegg til kreativ strengelek – med og uten bue. Unnis stemme blir like mye et instrument, og Morten sier han aldri har hørt låten så bra. Det er jo en grei attest å ta med seg. En kreativ - og annerledes – start på kveldens program.

Inderlig duett

Morten Abel: «Blå, blå min kjærlighet» (Andre Charles Jean Popp / Pierre Cour)

Det er et morsomt låtvalg Morten har gjort, men «kreativiteten» stopper dessverre der.

«L'amour est bleu» er en Grand Prix-sang med Vicky Leandros fra 1967 som også er kjent i instrumentalversjon med Paul Mauriat (som gikk helt til topps i USA med den). Åse ga ut sin versjon i 1968, og det er naturlig nok den norske versjonen Morten tolker. Men – i likhet med forrige fredag velger han minste motstands vei, og til tross for et pulserende komp føles dette som plankekjøring fra start til mål. Som i deler av 2013-sesongen tar han lett på oppgaven når han skal tolke, og denne litt «slappe» versjonen får bare et lett skuldertrekk av denne anmelderen.

Inderlig duett

Åse Kleveland: «Hippie» (Hans Petter Aaserud / Jørund Fluge Samuelsen)

Det er egentlig ganske absurd, som også Hans Petter sier: Åse Kleveland synger Trang Fødsel!

Det er neppe favorittgruppa hennes. Men Åse (71) er ikke bare en 68-er, men «alt mulig på 60…», så sånn sett bør denne låten treffe bra – sjøl om jeg har litt vanskelig for å se for meg en Åse som «tar seg en blås eller ti» og synger om nirvana og en evig rus.

Åse er ei kul dame, og hun og bandet har valgt et ditto arrangement med et clavinet-/synth-tema a la «Superstition» og en jazz-vri, med småskummel «felegnikking» fra Marie Klåpbakken. Åse har en helt spesiell stemme, men også en litt affektert – og overtydelig - måte å synge på. Men det er jo blitt stilen hennes. Samtidig legger hun såpass mye av seg sjøl i denne låten at det likevel får en viss troverdighet. Og den lettbeinte låten fortjener vel egentlig ikke bedre.

Inderlig duett

Chris Holsten og Frida Ånnevik: «Hvis verden» (Julia Michaels / Jonathan Percy S Saxe)

En aldri så liten tilsnikelse dette. Frida og Chris tolker ikke, de synger bare sin egen sang. Men for en sang!

De to oversatte og sang «If the World Was Ending» i et P3-program – og etter en ny runde i studio ble det, overraskende ikke minst for dem, en av årets store hitlåter. Det er ikke en corona-låt, sjøl om det føles sånn, men det er ihvertfall en trøstelåt for veldig mange.

De to ble kjent med hverandre i «Hver gang vi møtes»-runden som ble sendt for et snaut år siden, og det viste seg å være et lykketreff. Det er første gang Chris gir ut noe på norsk, og sjøl om han ikke har planer om det vil det nok bli et press at han må gjøre mer på morsmålet.

Det er de to stemmene som gjør denne låten helt spesiell. Det er litt Frida og Chris som Lady Gaga og Bradley Cooper i «Shallow», dette! «Hvis verden» er en inderlig duett, med to stemmer som kler hverandre. Det er ikke første gang de synger den sammen på tv, det bare føles sånn. Settingen er perfekt og hyllesten unison. Om verden skulle rase sammen er dette soundtracket.

Inderlig duett

Marion Ravn: «This Means U To Me Now» (Unni Wilhelmsen)

Marion forteller at Unni var mye av grunnen til at hun og Marit Larsen ville skrive egne sanger, og M2M var født. Hun har dristet seg til å oversette en av Unnis mest kjente låter til norsk – til «Det er meg en gåte».

Hun gjør det veldig enkelt, slik hun ofte gjorde med hell i sesong to av «Hver gang vi møtes» i 2013. Marion startet jo veldig tidlig og har vokst som artist, også i hodet (da jeg var ung, heter det nå…). Særlig gjelder det når hun gjør sanger på norsk, ofte på piano. En vokalist som får ord som «ekshibisjonisten» til å låte fint, fortjener honnør – sjøl om det blir litt mye føleri i vokalen. Arrangementet er heller ikke så veldig spennende. Og originalen er finere!

Inderlig duett

Hans Petter Aaserud: «Driving» (Marion Ravn / Thomas Meyer Kongshavn / Simone Larsen)

Denne låten kom ut etter at Marion var med på «Hver gang vi møtes» - og plutselig var hun kredibel nok for NRK P3!

Hans Petter har oversatt den til norsk og gitt den en «Stones-innpakning». Det høres fra første akkord. Hvor er Keith Richards? Denne tilnærmingen blir altfor åpenbar – og tar liksom litt av luven fra låten. Teksten virker også mer triviell på norsk, så oversettelsen er sånn passe vellykket. Det løsner litt mot slutten, men «Driving» er en bedre låt enn dette. Med Marion!

«Hver gang vi møtes» er tilbake allerede i morgen kveld – da med Kurt Nilsen, Bjarne Brøndbo og Sol Heilo som nye gjester.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer