Anmeldelse: «Skal du ikke gifte deg snart?»

Inderlig rørende om skam

At mammaen til Nancy Herz har stilt opp på dette, står det respekt av. For ei dame!

NANCY HERZ: Norsk-libanesisk forfatter og menneskerettsaktivist, en av de skamløse jentene som reiste debatten om innvandrerjenter og sosial kontroll. Foto: Gyldendal / Leikny Havik Skjærseth
NANCY HERZ: Norsk-libanesisk forfatter og menneskerettsaktivist, en av de skamløse jentene som reiste debatten om innvandrerjenter og sosial kontroll. Foto: Gyldendal / Leikny Havik Skjærseth Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

«I den kulturen mamma kommer fra, er det å oppdra en datter en form for risikosport», skriver Nancy Herz i den nye boka «Skal du ikke gifte deg snart?».

Risikoen betyr at mor kan tape ansikt når datteren bryter gjeldende kulturelle normer. Nancy Herz har trampet ettertrykkelig i klaveret ved å definere seg som «skamløs» - et skjellsord på arabisk.

Nancy Herz (f. 1996) er den norsk-libanesiske jenta som skrev kronikken «Vi er de skamløse arabiske jentene» i Aftenposten i april 2016. Sammen med Amina Bile og Sofia Srour utgjorde hun trekløveret som offentlig erklærte at ordet skamløs for dem skulle få et nytt innhold. Skamløs skulle heretter innebære å være fri for skam, å riste av seg en skam som andre påførte dem. Det resulterte i boka «Skamløs», og året etter – i 2017 – Fritt Ords Honnørpris.

Motvillig mamma

Men det kostet. Risikosporten holdt på å få et brutalt utfall, i og med at mor og datter knapt var på talefot i åra som fulgte. Nancy Herz bestemmer seg så for å skrive boka om mødre med innvandrerbakgrunn og deres erfaringer med det å oppdra barn mellom flere kulturer. Hun vil prøve å finne ut mødrenes side av den saken som hun og jevnaldrende jenter opplever som sosial kontroll. Hva er det som gjør jentene umoralske i mødrenes øyne? Hvorfor må jenter i Norge innordne seg normer og begrensninger fra en kultur og en religion i mødrenes hjemland? Hvorfor får de ikke lov til å tilpasse seg?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer