Anmeldelse: «Skal du ikke gifte deg snart?»

Inderlig rørende om skam

At mammaen til Nancy Herz har stilt opp på dette, står det respekt av. For ei dame!

NANCY HERZ: Norsk-libanesisk forfatter og menneskerettsaktivist, en av de skamløse jentene som reiste debatten om innvandrerjenter og sosial kontroll. Foto: Gyldendal / Leikny Havik Skjærseth
NANCY HERZ: Norsk-libanesisk forfatter og menneskerettsaktivist, en av de skamløse jentene som reiste debatten om innvandrerjenter og sosial kontroll. Foto: Gyldendal / Leikny Havik Skjærseth Vis mer
Publisert

«I den kulturen mamma kommer fra, er det å oppdra en datter en form for risikosport», skriver Nancy Herz i den nye boka «Skal du ikke gifte deg snart?».

Risikoen betyr at mor kan tape ansikt når datteren bryter gjeldende kulturelle normer. Nancy Herz har trampet ettertrykkelig i klaveret ved å definere seg som «skamløs» - et skjellsord på arabisk.

Nancy Herz (f. 1996) er den norsk-libanesiske jenta som skrev kronikken «Vi er de skamløse arabiske jentene» i Aftenposten i april 2016. Sammen med Amina Bile og Sofia Srour utgjorde hun trekløveret som offentlig erklærte at ordet skamløs for dem skulle få et nytt innhold. Skamløs skulle heretter innebære å være fri for skam, å riste av seg en skam som andre påførte dem. Det resulterte i boka «Skamløs», og året etter – i 2017 – Fritt Ords Honnørpris.

Motvillig mamma

Men det kostet. Risikosporten holdt på å få et brutalt utfall, i og med at mor og datter knapt var på talefot i åra som fulgte. Nancy Herz bestemmer seg så for å skrive boka om mødre med innvandrerbakgrunn og deres erfaringer med det å oppdra barn mellom flere kulturer. Hun vil prøve å finne ut mødrenes side av den saken som hun og jevnaldrende jenter opplever som sosial kontroll. Hva er det som gjør jentene umoralske i mødrenes øyne? Hvorfor må jenter i Norge innordne seg normer og begrensninger fra en kultur og en religion i mødrenes hjemland? Hvorfor får de ikke lov til å tilpasse seg?

Men prosjektet blir så dyptpløyende og spørsmålene så mange, at Nancy Herz skjønner at boka ikke kan handle om mødre i flertall. Den må begrenses til hennes egen mamma. Det må bli deres felles historie. Problemet er lenge at mamma sier nei. Hun vil ikke la seg intervjue, vil ikke snakke så personlig om så intime spørsmål i ei bok.

Så ble det likevel en samtalebok. Tittelen «Skal du ikke snart gifte deg?» er en slags essens av hva den grunnleggende konflikten handler om. Jentas opprørske ungdom må temmes og rammes inne i trygge, konvensjonelle omgivelser - et ekteskap - først da har mor gjort jobben sin og kan puste ut. Vanskeligere er det ikke? Men jo!

Usminket

Jeg må medgi at denne boka beveger meg inderlig. NRKs serie fra i fjor, «Morra mi», hadde noe av samme effekt. Det handler om samtalens iboende streben etter forståelse, og det handler om den yngre generasjonens «plutselige» interesse for hva i huleste som har motivert foreldregenerasjonens ofte ubegripelige holdninger og handlinger.

Bonusen ved Nany Herz’ ukelange samtale med moren over opptakeren er at her kommer konfliktene deisende ned i bordduken, rått og usminket. At mammaen har stilt opp - holdt ut, bitt beskyldninger i seg, blottstilt seg - står det respekt av. Det er rett og slett beundringsverdig. For ei dame!

Moren (f. 1966) vokste opp i en muslimsk familie i Beirut. Religionen var ikke hovedfokuset, men normene var klare. Det fantes en rød linje hun ikke skulle krysse. Det handlet om å opprettholde familiens ære; altså å unnlate å gjøre noe som kunne få andre til å anse henne som «bala haya» - skamløs. Oppveksten i den delte byen Beirut og det borgerkrigsherjede Libanon var en blanding av streng og liberal; hun fikk ta sertifikat og studere økonomi på universitetet. Hun innrømmer at hun måtte lyve for sine foreldre, om kjærester, kinobesøk og slikt. Akkurat som Nancy i sin tur har løyet for henne, gjennom hele oppveksten. Moren lot seg aldri presse til å bruke hijab. Heller ikke etter at hun giftet seg.

«Den dagen jeg fødte deg var den verste dagen i mitt liv,» sier moren. Og, litt seinere: «Jeg ofret store deler av livet mitt og identiteten min for å flytte til Norge for din skyld.» Det er harde meldinger å få, men de handler om krigen og flukten. Barnet ble født i et bomberegn. Forventer man ikke da litt takknemlighet og respekt?

Sex og sånn

Samtalen mellom mor og datter skygger ikke unna de vanskeligste temaene – kjærester, sex, ekteskap, sex før ekteskapet. «Du trosser Gud», sier moren til datteren som for lengst har erklært seg som ateist. Det tok lang tid å «kunne ha sex uten å føle at mamma, Gud og englene sto og så på meg og dømte meg», røper datteren.

Det er tydelig at åpenheten gjør dem begge godt. Det å kunne snakke seg gjennom holdningsforskjellene betyr ikke nødvendigvis at den ene overbeviser den andre, men det innebærer et mer avslappet forhold til uenighetene. Nancys mamma kommer sannsynligvis aldri til å slutte å mase om at datteren – som lever med en samboer – må gifte seg først som sist, for ærens, familiens og mors skyld. Nancy komme like lite til å la seg presse. Slik kan denne boka fungere som et lærestykke for foreldre og barn som lever i spagat mellom to kulturer.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer