Indianere og nordmenn

Sterk bok om indianerkriger der også nordmenn er med.

BOK: Det var først på 1970-tallet at folk flest fikk øynene åpnet for at de hvite kanskje ikke hadde handlet helt etter god tone under indianerkrigene hundre år tidligere. Spesielt filmen «Soldier Blue» viste sider av den hvite mann som man ikke hadde trodd fantes: Massakrer, brutte løfter og en generell hensynsløshet.Dette var noe helt annet enn det man hadde lest i bøker om indianere som Hjortefot, sett i filmer med John Wayne eller lest i tegneserier i gamle hefter fra SE-Bladene med Buffalo Bill og Kaptein Miki. Alt i alt en langt fra vakker historie, og bekreftelsen finner man i bøker som «Krigen mot siouxene».

Mer gress

Nordmenn er sjelden nevnt i litteratur om det såkalte «ville vesten» og livet der. Dette til tross for at det bodde over seksti tusen norske emigranter i Nord-Amerika i 1860-årene, flest i statene Wisconsin, Minnesota og Iowa. Dette var nordmenn som hadde emigrert til Amerika i håp om at gresset var grønnere på den andre sida av Atlanteren. For de flestes vedkommende stemte ikke dette, men det var i hvert fall mye mer av det gresset som fantes. Så godt som alle kom fra det sørlige Norge, fra Voss, Stavanger, Gudbrandsdalen, Hardanger og Sogn.Immigrantene fikk et fritt, men strevsomt liv, og ikke alltid ufarlig. Et av problemene i en periode var siouxindianere på krigsstien. Det skjer ikke ofte at man får høre at norske soldater sloss mot indianerne på attenhundretallet, det synes litt fremmed, dette at nordmenn skal ha kjempet mot noe så ultraamerikansk. En del immigranter ble ufrivillig blandet inn i krigen fordi de bodde på feil sted, men faktum var at en del nordmenn også vervet seg til det militære.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Angrep på hvite

Denne kortvarige krigen startet i august 1862, da siouxindianerne gikk til angrep på hvite i Minnesota. Hovedårsaken var frustrasjon over at de hvite stadig utsatte levering av penger og varer de hadde lovet indianerne. Enkelte indianere hadde teorier om at nå var tida inne til å ta tilbake tapte jaktmarker, blant annet fordi det også var borgerkrig i landet, hvor de fleste hvite soldatene var med. Dermed ville de bli sterke nok, mente de. Men dessverre, slik gikk det ikke.

For indianerne

Det blir til at man som oftest engasjerer seg på indianernes side. Det var tross alt de som fikk svi mest for den hvite manns overtakelse av kontinentet. Unntakene er tilfeller der konkrete nordmenn er ofre. Et eksempel er fembarnsmoren Guri Rosseland, opprinnelig fra Hardanger, som unnslapp indianerne sammen med to av barna sine. Siouxene drepte mannen og den ene sønnen og fanget to av døtrene, som imidlertid klarte å stikke av fra indianerne seinere.

Henrettelser

Hvite menns (u)gjerninger er det nok av, og spesielt legger man merke til rettssaken og henrettelsen av 38 siouxindianere 26. desember 1862, den største massehenrettelsen i amerikansk historie. Her ble minst én indianer hengt på grunn av navneforveksling, og mange dømt uten skikkelige bevis. Og det er bare ett eksempel, det finnes mange.«Krigen mot siouxene» er ei spennende bok, livfullt skrevet. Forfatteren skildrer kamper og slag så intenst at man blir revet med, ofte fullt på høyde med hva store fortellere som Kjell Hallbing og Larry McMurtry har gjort. Det legges ingen fingre imellom, for eksempel får vi høre at skalperinger ikke alltid ble like klinisk rent utført; noen ganger kunne deler av offerets ansiktet følge med. Skarstein forteller også at hvite bedrev skalpering i stor stil.

Stanset opp

Boka skildrer barnedrap, og vi får vite at de hvite ikke var så nøye med å begrave sine fiender. Sioux- høvdingen Little Crows skjebne skal vi ikke nevne her, i tilfelle noen skulle lese dette mens de spiser frokost. Hvis boka har noen mangler, så er det hvordan siouxkrigen påvirket utvandringen til Amerika her hjemme. Det skal ha vært bare 1100 som utvandret i 1863, det laveste tallet siden 1845. Og tallet ble mangedoblet de kommende år, på et tidspunkt da siouxkampene på det nærmeste var over. Hadde denne siouxkrigen noe med det å gjøre? Man vet det kom meldinger til Norge om hva som foregikk, utenkelig er det ikke.Boka er illustrert med både fotografier og kart. Fotografiene er av gammel dato og motivene er grovt sett hvite og indianere som er omtalt. Kartene er laget i dag, for å vise de forskjellige parters strategiske forflytninger.