Skuespiller og sanger Ila Arun og perkusjonist Trilok Gurtu under årets åpningsshow på Norsk Litteraturfestival. Foto: Øystein Nordås
Skuespiller og sanger Ila Arun og perkusjonist Trilok Gurtu under årets åpningsshow på Norsk Litteraturfestival. Foto: Øystein NordåsVis mer

Indisk fyrverkeri i et overlesset åpningsshow

Lillehammer-notater: Når Gjendineggen flyttes til Himalaya.

LILLEHAMMER (Dagbladet) Åpningsforestillingen på årets utgave av Norsk Litteraturfestival levner ingen tvil om at det i år satses hardt på en forening mellom Norge og India under årets festival. Men hvor mye må man egentlig legge i gryta under et slikt arrangement? Og hvor sterkt krydder er det nødvendig å bruke?

Utgangspunktet for sammensetningen av artister og innslag var i år todelt. For det første ville man vise noe av det indiske artister - dansere, forfattere, sangere og musikere - kan berike sitt norske publikum med. For det andre ville man feire at et av våre nasjonalklenodier, Henrik Ibsens fantastiske skuespill «Peer Gynt», fyller 150 år. Om denne figuren er en helt eller skurk står fortsatt åpent. Han er i hvert fall en makeløs litterær skikkelse.

To høydepunkter sitter igjen etter den en time og tre kvarter lange forestillingen. Begge var framført av norske og indiske artister i skjønn forening. Nils Petter Molvær spilte sammen med Jesse Milliner på piano og Trilok Gurtu på perkusjon. Fabelaktig musikk! Molvær og Gurtu sto fram som musikalske tvillingsjeler, her snakker vi rytmer og toner på tvers av alle landegrenser.

Uforglemmelig var også Ila Arun og Kåre Conradis felles kortversjon av «Peer Gynt», bygd på Conradis energiske enmannsprosjekt og Aruns fargerike framføring av Ibsens stykke på sin egen festival i Mumbai. Mens Conradi framførte tekstene og fortalte på norsk, spilte Arun mor Åse på hindi. Eksotisk og spenstig, en demonstrasjon av Ibsens universelle kraft. Gjendineggen i Himalaya!

Når man har slike innslag å bygge opp rundt, er det viktig å ikke sløse med virkemidlene. Jerry Pinto fra Mumbai var en flott konfransier, vittig, seriøs og selvironisk. Mona Høvring foretok den populære og obligatoriske utdelingen av Dobloug-prisen til Linn Ullmann og Steinar Opstad uten å la den svulme. Ellers ble det i meste og lengste laget fram igjennom. Ingen nevnt, ingen glemt. Less is more er å foretrekke, i denne som i andre sammenhenger.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland åpnet festivalen. Hun lovet å føre en «litteraturpolitikk» som skal «sørge for at det skapes god litteratur» i Norge i tida framover. Her er det selvsagt spørsmål om hva som kommer først av høna og egget, eller i dette tilfellet, politikk eller god litteratur. Betyr dette mer støtte til litteraturen? Færre trusler om kutt i allerede etablerte ordninger? Eller forfatterkurs i statlig regi der man underviser i hva som er «god litteratur»? Hofstad Helleland reklamerte også med at en kulturmelding er på gang, den første på 14 år. Om også den vil prioritere store ord og fett flesk, vil vise seg når tida kommer.