GAL MEDISIN: - Forslaget til endring av formuesskatten er i all hovedsak en imponerende PR-jobb, mener.stortingsrepresentant og SV-nestleder Snorre Valen. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
GAL MEDISIN: - Forslaget til endring av formuesskatten er i all hovedsak en imponerende PR-jobb, mener.stortingsrepresentant og SV-nestleder Snorre Valen. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Industrieventyrene ble ikke til ved at staten delte ut store skattekutt

Dersom vi ønsker mer omstilling og velstand, er kutt i formuesskatten gal medisin.

Meninger

Aksel Braanen Sterri har flere gode tanker rundt skatt i lørdagens Dagbladet. Skal vi sikre framtidas velferd og god fordeling, må politikerne tørre å omfordele mer gjennom skattesystemet.

Men Sterri tar dessverre også den borgerlige tankesmien Civitas rapport om skattereformen for god fisk. Der går Civita blant annet inn for fjerning av formuesskatt, særlig på finanskapital.

Det finnes ikke bevis for at deres forslag vil gi økt investering i omstillingsbedrifter. I stedet vil det øke forskjellene i Norge. Og økte forskjeller hemmer vekst. Forslaget til endring av formuesskatten er i all hovedsak en imponerende PR-jobb. Alt fra bankinnskudd via indeksfond til aksjer, heter plutselig «arbeidende kapital».

Professor i innovasjonsøkonomi, Marianna Mazzucato, har skrevet boka «The Entrepreneurial State», der hun gjennomgår myter rundt det offentliges rolle i innovasjon og omstilling. Det gjennomgående bildet i IT, legemiddel, bioteknologi, fornybar energi og nanoteknologi er at det er staten, spesielt den amerikanske staten, som har pekt ut retningen, finansiert forskningen og brakt gode ideer og innovasjoner helt fram til masseproduksjon og salg. Mazzucato gir råd til EU-kommisjonen og World Economic Forum om innovasjonspolitikk.

Forrige uke var hun første foredragsholder i det britiske arbeiderpartis forelesningsrekke om ny samfunnsøkonomi. Hennes råd om omstilling bør tas mer alvorlig enn Civitas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Veien fra grunnforskning til børs er lang, ressurskrevende og usikker. Risiko er én ting, det kan man regne på. Men om f.eks. en ny nano-drone vil kunne løse et problem om ti år, er usikkert. Man kan ikke regne på det før man har prøvd. Som samfunn trenger vi at noen prøver! Slik innovasjon og utvikling krever kapital som er svært tålmodig, visjonær og tør å ta sjanser. De store norske industrieventyrene, eller de utenlandske, ble ikke til ved at staten delte ut store skattekutt til private eiere, og ellers holdt seg unna.

Alle delene som gjør en Iphone til en smarttelefon, fra Internett til taleklienten Siri, er finansiert og utviklet av det amerikanske forsvaret. Ønsker vi mer innovasjon og omstilling, er ordninger som forskningslaboratoriet på IT, Simula, Innovasjon Norge, næringsrettet F & U og de tyske låneordningene gjennom investeringsbanken KfW det vi bør diskutere, ikke formuesskatten.

Civita er frekke nok til å kalle skattekutt til framtidas arvinger «sparing for framtidige generasjoner». Det er jo riktig, men resten av oss er opptatt av å spare til alle i framtidige generasjoner, ikke bare de rikeste.

Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at høyere ulikhet skader vekst og mer likhet skaper vekst. En prosent vekst i inntektene til de 20 prosent rikeste gir 0,08 prosent mindre vekst. Samtidig gir en prosent vekst i inntektene til de 20 prosent fattigste 0,38 prosent mer vekst. Mer til resten av middelklassen gir ôg mer vekst.

Dersom vi ønsker mer omstilling og velstand, er kutt i formuesskatten gal medisin. En aktiv nærings- og innovasjonspolitikk og små forskjeller har langt bedre sjanser til å skape omstilling, vekst og et bærekraftig velferdssamfunn for framtida.