Industrihelter rider igjen

På «Animositisomina» er Ministry tilbake i god industriell form. Men det rocker ikke nok.

CD: «Animositisomina» er en industriell kjøretur gjennom paranoia og pessimisme. Vi befinner oss i et forstyrret og knallhardt landskap med forvrengt og behandlet vokal, motorsagriff og maskinelle trommer som mater og mater på.

Sett retrospektivt er dette landskapet langt på vei lydsporet til Ministry-sjef Al Jourgensens liv. Han og kollega Paul Barker blandet metal og sampling til en supersonisk og lydterroristisk, men likevel fengende blanding som toppet seg i den industrielle klassikeren «Psalm 69» (1992). Jourgensen var i det hyperaktive hjørnet i denne perioden, med en rekke sideprosjekter som Lard (sammen med Dead Kennedys' Jello Biafra) og 1000 Homo DJs. Men produktiviteten gikk også hånd i hånd med store mengder dop. Ministrys «Dark Side Of The

Spoon» fra 1999 er laget i en tåkedis av ulike substanser og er nærmest et rop om hjelp.

I 2001 var Jourgensen på rehab, mens publikum holdt seg for øra til Ministry-låta «What About Us» i Spielberg-filmen «AI». Og «Animositisomina» er hans første dopfrie album på det i hvert fall han kan huske. Åpningslåta «Animosity» er en tur tilbake til i nærheten av «Psalm 69»: Rett-fram-støy som klinisk bygger og bygger seg opp mot Jourgensens forvrengte og hule skrik. På «Piss» preker Jourgensen om sitt bråk med loven over piskende trommer og messende gitarer. «Broken» er gjennomsyret av et klassisk og dunkelt riff der Ministry veksler mellom slentrende, passe frekk vokal og nesten katedralsk sang.

«Animositisomina» er Ministry tilbake i form, men albumet er langt fra noen industriell revolusjon. Jourgensen og Barker ga for 15 år siden metalverdenen en leksjon i å ta opp i seg nye og fremmede elementer. Men på veien har de glemt å være groovy slik de var i glansperioden på tidlig 90-tall. Ministry er i dag litt for opptatt av form. Du må være mer enn bare hard. Du må rocke også.