Industriproduksjon: Frihet for hvem?

DAGBLADETS Dag Kullerud startet i sommer en debatt om innholdet av ordet frihet i forkant av valget i høst. Med utgangspunkt i min tolkning av sosiolog Gunnar C. Aakvaags artikkel «Sosiologi og frihet» i Sosiologisk tidsskrift, nr. 2 i år vil jeg knytte tre av hans sju frihetsbegrep til avisers dekning av Norsk Skogs planer om å legge ned papirfabrikken Union i Skien og de ansattes mobilisering mot vedtaket. De fleste har fått med seg at styret i Norske Skog har gitt sin tilsluting til nedleggelsen. 340 ansatte på Union passer ikke inn i konsernets globale strategi som verdens største produsent av trykkpapir med fabrikker i 15 land. Mange norske aktører deltar i kappløpet mot Norske Skog, bl.a. næringsminister Børge Brenne, Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og investorene Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen. De to siste ønsker sammen med Alfred Berg ABN AMBRO bank å kjøpe Union for å produsere bokpapir. En slik produksjon skal ikke kunne konkurrere med Norske Skogs globale interesser. Konsernet vil så langt ikke selge.

NORSKE SKOGS handlemåte kan passe inn i Aakvaags første frihetsbegrep: frihet som fravær av ytre tvang. Det kan forstås som et negativt begrep med røtter fra reaksjonen mot den føydale ufrihet, der folk stort sett ble født og døde på samme sted, handelen var kun lokal, lensherren hadde all makt, men var underlagt det kongelige eneveldet. Ifølge filosofen Thomas Hobbes er en mann fri når ingen hindrer ham i å gjøre det han ønsker. I dag er begrepet assosiert med liberal politisk tenkning og nyklassisk økonomi om det globale markedets ubundne frihet. Dette frihetsbegpet kan også knyttes til teorien om rasjonelle valg. Det som er viktig her er at aktørene har all relevant informasjon som grunnlag for sine alternativer. Det mener Norske Skog at de har:«Konsernledelsen må ta grep og samle produksjonen av avispapir på færre av sine fabrikker, for på den måten å frigjøre kapital og fordele de faste kostnadene på et mindre antall produksjonsteder.» (TA nett 10.08.) Frihet for Norske Skog er her å handle i pakt med sine globale markedslogikker. Ifølge dette frihetsbegrepet er markedet den sosiale institusjonen som på best måte tillater folk å gjøre som de vil. Dette fordi markedet gjør ytre tvang til et minimum mellom formelt likestilte, frivillige aktører. For disse er egeninteressen det eneste grunnlaget for handling. Med en slik tankegang skal de ansatte stå fritt til å velge mellom alternative jobber.

DET SER IKKE de ansatte på Union ut til å være enige i. Deres frihetsbegrep kan knyttes til sosiologisk eksistensialisme: reell valgfrihet. Det å være fri er selv å foreta et valg og ikke passivt la andre velge for seg: Norske Skog har valgt for de ansatte. I en slik forståelse blir de ansatte ufrie. Denne type frihet skal ha røtter i kristen teologi fra Augustin om eksistensielle livssynsvalg. Aakvaag kobler dette også til filosofen Jean-Paul Sartre. Mennesket eksisterer for seg og er derfor bundet til å velge hvem og hva det vil være og gjøre: «Eksistensen kommer foran essensen (å bli født som et menneske)». Hvis de ansatte på Union flykter fra friheten, kan de forstås å være i «ond tro». De velger ikke sitt livs- og arbeidsprosjekt som frie individer. Det er nettopp det Unions fagforening jobber med. Hvilke muligheter har arbeiderne? Fagforeningen ser «union som en stor aktør, råstoffet er velegnet, maskineriet og prosessen er moderne, kompetansen er unik, kunnskapen om markedet og kundekontakten er meget god, sa Arne Wang på vegne av arbeidsgruppa».(TA nett, 10.08.) Sosiolog Antony Giddens viser til globaliseringens følger og betydning av fleksibilitet. Det ser de ansatte ut til å ha høy kompetanse på. «Firerbanden som skal redde Union» (Dagbladet 10.august). Fagforeningen har fått med seg to tidligere direktører med lang erfaring som toppsjefer i norsk papirindustri. De vil bl.a. legge fram en plan for omstrukturering av fabrikken og vite hvorfor Norske Skog ikke vil selge Union som bokpapirprodusent.

UTEN ET TREDJE frihetsbegrep, frihet og demokrati, fungerer ikke friheten for vanlige folk når de må ta sentrale og ofte plutselige valg. Alle voksne må ifølge dette begrepet ha full tilgang til relevant informasjon og kunne kontrollere agendaen enten via sine folkevalgte eller som selvstendige individer. Hva vet Norske Skog om bokpapirmarkedet som ikke de ansattes representanter i styret får greie på? Hvorfor vil de på død og liv ikke selge? Ifølge dette frihetsbegrepet må de ansatte også ha tilstrekkelige effektive redskaper til å styre sine rammebetingelser; for eksempel regler for kjøp og salg av bedrifter, oppsigelse osv.«Et samfunn er ikke fritt i demokratisk forstand hvis det er underlagt en selvregulerende markedsøkonomi og byråkratisk statsforvaltning hvis funksjon unndrar seg både kunnskap og kontroll.» (Aakvaag). Uten demokrati blir friheten først og fremst for de nær makten og de som er i de «riktige nettverkene». Den tyske sosiologen Jürgen Habermas blir bl.a. knyttet til dette frihetsbegrepet. Han forsøkte å vise hvordan demokratiet som ideal var delvis nedfelt via de vestlige kulturers selvforståelse og utviklet i den «borgerlige» offentligheten. Selv om det her har skjedd store endringer siden han skrev sine kjente verker, er grunnlaget for demokratiske logikker i en global verden både nasjonale og globale strukturer, som gir rom for ulike løsninger om fri flyt av industri og handel for USA og Niger, Norge og Nicaragua, slik at landene også kan ha lovverk for bl.a. å bygge opp og utvikle nødvendig industri. Norge har flust opp med tømmer, vassdrag og kompetanse som fremdeles kan gi grunnlag for bokproduksjon. Bør ikke da politikere i regjeringsposisjon også ha redskaper som kan brukes for å videreutvikle norsk industri som går med overskudd? Slik regjeringene Bondevik har stelt seg, har dagens regjering ikke lenger frihet til å la Union leve, selv om den nå måtte ønske det. Det valget ser det ut som om de aktivt har gitt fra seg, fordi de ikke har satset på det siste frihetsbegrepet: frihet som demokrati. Hvis «det rød-grønne regjeringsalternativet» vinner valget, vil Attac og andre fungere som vakthunder og legge et trykk på regjeringen om å jobbe fram dette siste frihetsbegrepet både nasjonalt og globalt.