Infantil tulling

Vokalisten Fred Durst er en infantil tulling. Kynisk er han også. Kan andre enn et prepubertalt publikum å ta Bizkit på alvor?

Limp Bizkit er på kort tid blitt USAs mest omtalte og mestselgende rockeband. Bandets forrige album, «Significant Other», er solgt i ti millioner eksemplarer på 16 måneder. Vokalist Fred Durst ble «kontroversiell» etter å ha fått skylda for opptøyene under Woodstock 99. Samtidig har han tatt Napsters og fansens side i kampen mot platebransjen. Og jo da, han er også seniorvisepresident i Interscope, Universal Musics ledende rocklabel.

Det stinker lang vei av Durst. På «Significant Other» klarte Bizkit seg et stykke på vei musikalsk, men «Chocolate Starfish...» bikker over i det infantil-kyniske. Engelsk musikkpresse kaller det Limp Bizkit holder på med for nu metal , men med sin blanding av metall og hipphopp har Bizkit bare laget et nytt sett med klisjeer. Durst låter som en karikatur når han vræler ut sitt fucked up hule og opportunistiske generasjonspreik. Bandet er ikke blottet for talent og poengtert materiale, men som det nye og store representerer de helt og totalt keiserens nye klær. Det er vanskelig å forstå at andre enn et prepubertalt publikum klarer å ta Bizkit på alvor.