Infeksjonssykdommene vil slå tilbake

kom det en bekymret melding fra WHO om en hittil ukjent alvorlig lungesykdom i Kina. Siden man ikke visste hva sykdommen skyldes, fikk den navn etter hvordan den artet seg: alvorlige akutte symptomer fra luftveiene (severe acute respiratory syndrome). Historien om sars er historien om medisinens suksess og overlegenhet. For noen få tiår siden ville det tatt mange år å avdekke årsakene til en nyoppdaget sykdom. I dette tilfellet gikk det bare noen få uker før det var avklart at sars skyldtes en spesiell type forkjølelsesvirus (såkalt coronavirus). Det er også historien om verdenssamfunnets handlekraft. Bare et nært og effektivt internasjonalt samarbeid kunne hindre at denne sykdommen fikk spre seg. Men det er også historien om menneskets sårbarhet. Stilt ovenfor de minste av alle levende organismer, blir vi mennesker små. Sars kan fortsatt utvikle seg til en verdensomspennende dødbringende epidemi. Vi har ennå ikke vaksine eller effektive medisiner, derfor er det bare intens overvåkning og rask isolering av smittede som kan holde sykdommen i sjakk.

DE SISTE TIÅRENE

har det i gjennomsnitt oppstått minst én ny infeksjonssykdom årlig. Hiv, legionærsykdom, ebola og sars er noen av de mest kjente eksemplene. Disse nye sykdommene utgjør en konstant og økende utfordring. Mikrober som får nye egenskaper eller som får nye vekstbetingelser som følge av menneskeskapte eller naturlige forandringer, kan brått få store og uforutsette konsekvenser. Fugleinfluensaen i Østen er et eksempel på hvordan mennesker er avhengige av naturen. Influensa forårsaker store epidemier over hele verden hvert år. Den rammer imidlertid også dyr, særlig fugl og svin. Smitten kan overføres begge veier, og denne gangen startet det som en epidemi blant trekkfugler. Influensaviruset har stor evne til å forandre seg. Derfor kan fugleinfluensaen i Asia få alvorlige konsekvenser for oss. Får denne spesielle virusstammen tilført de egenskapene som skal til for at den kan smitte fra menneske til menneske, kan det oppstå en ny spanskesyke med millioner av dødsfall verden over.

HVORDAN SKAL VI

beskytte oss mot dette? Ved hjelp av internasjonalt samarbeid, smittevern og forskning: Økt handel, turisme og emigrasjon har ført til at sykdommer sprer seg lettere og raskere enn før. Derfor er smittsomme sykdommer en utfordring for verdenssamfunnet og ikke et indre anliggende for den enkelte nasjon. Et godt smittevern er en grunnleggende forutsetning for å kunne stanse spredningen av smittsomme sykdommer. Derfor er det nødvendig at alle land har et system som kontinuerlig overvåker situasjonen og makter å iverksette effektive tiltak så snart et nytt problem melder seg. Smittestoffene forandrer seg. De blir lett motstandsdyktige mot medisinene vi bruker mot dem, og de utvikler nye forsvarsmekanismer nesten like raskt som vi utvikler angrepsmekanismer. Derfor trengs det omfattende og målrettet forskningsinnsats som kan gi oss nye vaksiner, nye medisiner og nye måter å hindre smitteoverføring på. Erfaringene med sars-epidemien var gode. Det internasjonale samfunnet klarte å stanse epidemien, takket være god koordinering fra WHO, godt utført smittevernarbeid i de berørte landene og stor forskningsinnsats verden over. Dette gir naturligvis grunn til optimisme. Men det finnes også trusler som gir grunn til bekymring. En av de største er kanskje vår egoisme. I vår del av verden, er smittsomme sykdommer et forholdsvis lite problem. Derfor har vi lagt både smitteverninnsats og forskning på et forholdsvis lavt nivå. Vi har konsentrert oss om de sykdommene som faktisk rammer oss, slik som kreft og hjerte- og karsykdommer. Men globalt er infeksjonssykdommer fortsatt en viktig dødsårsak, og de fattige landene har verken råd til smittevern eller forskning for å løse disse problemene selv. Resultatet er at vi er praktisk talt like hjelpeløse i dag som vi var for tretti år siden overfor en rekke infeksjonssykdommer som tar millioner av liv på verdensbasis. Det kan komme til å slå tilbake på oss selv, fordi smittsomme sykdommer ikke forholder seg til landegrenser. Vestnilfeber er en virussykdom som overføres av mygg. Den kan forårsake alvorlig hjernebetennelse som både kan medføre varige lammelser og dødsfall. Sykdommen har hatt stor utbredelse i nordlige deler av Afrika, og viruset har vært kjent helt siden 1937. Likevel har det ikke vært utviklet vaksine. Det var først da det oppstod flere tilfeller på østkysten og i sørlige deler av USA, at vestlige forskere begynte å interessere seg for problemet. Nå må vi antakelig leve med denne sykdommen en god stund før vi kan beskytte oss. Malaria og tuberkulose er eksempler på andre sykdommer som vi har neglisjert. Hvert år dør flere millioner mennesker av malaria, og tuberkulose tar hundretusenvis av liv. Fordi disse sykdommene ikke har vært utbredt hos oss i den vestlige verden, har det vært drevet lite forskning for å utvikle vaksiner eller medikamenter. Resultatet er at vi nå selv blir utsatt for tilfeller av tuberkulose og malaria som vi ikke lenger har effektive medisiner mot fordi mikrobene er blitt motstandsdyktige mot dem.

I DAG ER MYE

av forskningen på dette området finansiert av legemiddelindustrien. Legemiddelindustrien tjener ikke penger på å utvikle vaksine og medisiner for å løse de fattige landenes problemer. Det har derfor vært langt mellom nyvinningene på dette området. Men derfor er det også nødvendig å erkjenne at markedet ikke fungerer på dette området. Det er en moralsk forpliktelse for de rike nasjonene, og også i deres egen langsiktige interesse, at de finansierer den forskningen som trengs for å løse de fattige landenes infeksjonsproblemer. GAVI-initiativet (Global Alliance for Vaccines and Immunization) er et eksempel på at noen har tatt ansvar. Her har Bill og Melinda Gates donert fem milliarder kroner for sørge for at verdens fattige barn får de mest grunnleggende vaksinene. En rekke land har sluttet seg til; USA og Norge har vært de sterkeste støttespillerne. Målet er å skaffe ca tre milliarder kroner årlig. Med det vil man kunne sørge for at 90 prosent av alle barn blir vaksinert mot sykdommer som tar livet av eller skader tusenvis av barn hvert år. GAVI er et positivt initiativ, men det er dessverre ikke nok. De fleste land har et forsvarsbudsjett som overskrider GAVIs budsjett. Bare kampen mot terror har til nå kostet mange hundre milliarder kroner. Tallet på mennesker som dør av smittsomme sykdommer kan imidlertid fort bli langt høyere enn det vi selv kan påføre oss med kriger, hvis vi ikke snarest ruster opp et effektivt forsvar mot de aller minste av jordens organismer. Kampen mot mikroorganismene kan ikke vinnes en gang for alle. Det er en evighetskrig som vi bare kan komme heldig ut av hvis vi hele tiden ligger et hakk foran våre motstandere. For å lykkes må vi forandre vår oppfatning av fienden og den trusselen vi står ovenfor. Vi må styrke forskningen og innsatsen for å utvikle nye vaksiner, medisiner og forebyggende tiltak, både mot de sykdommene som finnes i vårt land i dag, mot sykdommer andre steder i verden og mot de nye ukjente infeksjonssykdommene som morgendagen vil bringe. Det vil koste penger, men det er en billig forsikring.