Infoavdelingens kunstkritikk

Vanessa Bairds bilder forkludrer kontakten med pressen. Kommunikasjonsrådgivere tenker sånn.

NØYTRALISERING: I 2003 ble den vevde utgaven av Pablo Picassos Guernica tildekket av FN-funksjonærer, for at USAs utenriksminister Colin Powell skulle ha en nøytral bakgrunn på pressekonferansen som varslet bombingen av Irak. Foto: Camera Press
NØYTRALISERING: I 2003 ble den vevde utgaven av Pablo Picassos Guernica tildekket av FN-funksjonærer, for at USAs utenriksminister Colin Powell skulle ha en nøytral bakgrunn på pressekonferansen som varslet bombingen av Irak. Foto: Camera PressVis mer
Kommentar

PRESS FRA kommunikasjonsavdelingen bidro til at Helsedepartementet vedtok å fjerne den kjente billedkunstnerens ufullendte utsmykning i regjeringskvartalet. Klassekampen kunne torsdag avsløre et internt skriv derfra hvor det heter:«Bildet har en tematikk/bildebruk som kan være uheldig for eksempel for intervju med statsråden». Kommunikasjonsdirektør Liv Merete Wiker utdyper dette overfor avisa, med ønsket om «en profesjonell håndtering av pressen». Som bør skje mot «en nøytral bakgrunn».

ARGUMENTASJONEN er ikke ny. Ei heller praksis med å «nøytralisere» bakgrunnen. I februar 2003 skulle daværende utenriksminister i USA, Colin Powell, framlegge «ugjendrivelige beviser» for internasjonal presse om at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen. Dette skjedde ved det faste møtestedet i FN-bygningen, der toppolitikere, diplomater og andre dignitærer legger fram viktige uttalelser overfor medienes representanter.

HAKEN ved denne plassen for Powells proklamasjon var at bakgrunnen ikke er «nøytral». Der henger en vevd versjon av Pablo Picassos «Guernica» i full størrelse, et posthumt produkt fra 1985 som tross visse fargevariasjoner i brunt og gråbrunt er en bleik replikk av originalen fra Verdensutstillingen i Paris i 1937. Fraværet av farger - med en svart-hvitt/grå-skala som da også ga assosiasjoner til tidas avisforsider - var et bevisst virkemiddel fra Picassos side. «Guernica» griper ved hvert møte i Reina Sofia-museet i Madrid, slik det også gjorde på sin ferd til europeiske storbyer etterpå. Lik et av kunstens antifascistiske felttog med Kunstnernes Hus i Oslo som et av stoppestedene i 1938.

SELV GJENNOM tekstilreproduksjonens oppmykende effekt og fordreide fargebruk, ble minnet om skjenselsgjerningen av flygerne fra Francos fascistiske og nazistiske allierte - «dette bilde på alle bombete byer» - for mye for funksjonærende i FNs presseavdeling. Ekkoet etter Pablos mesterverk måtte «nøytraliseres». Det ble gjort gjennom å tildekke tekstilproduktet med et blått klede. Etter som Powell seinere måtte innrømme at begrunnelsen for å bombe Irak - «Saddams masseødeleggelsesvåpen» - var en CIA-produsert løgn, ble kamuflasjen av den reproduserte erindringen om luftkrigens ofre i Baskerland enda mer å likne med en knebling av et visuelt vitnemål.

NELSON ROCKEFELLER donerte den vevde versjonen av «Guernica» til FN. I samme Klassekampen skrev Håkon Bleken noe om Rockefellers forfader John D., med krass adresse til Helsedepartementets behandling av Vanessa Bairds bilder. Rockefeller d.e. ble herostratisk berømt for å beordre nedhoggingen av en freske, som den meksikanske muralmaleren Diego Rivera hadde utført på oppdrag for den nordamerikanske multimillionæren i 1932. Han hadde oppdaget at Lenin inngikk i det myldrende persongalleriet (det gjør også Marx, Engels og Trotskij). Fresken ble malt på nytt for Palacio Bellas Artes i Ciudad Mexico, da revolusjonære Rivera kunne vende tilbake. Den heter «Mennesket ved skilleveien», og er som Vanessa Bairds bilder et mesterverk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.