RUS: Artikkelforfatter er skuffet over Inga Marte Thorkildsens tanker om framtidas ruspolitikk. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
RUS: Artikkelforfatter er skuffet over Inga Marte Thorkildsens tanker om framtidas ruspolitikk. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Ruspolitikk:

Inga Marte Thorkildsen og dere andre politikere, våkn opp!

Jeg møter stadig ungdom med langt tøffere liv enn de fleste. Men her er cluet; jeg møter dem! Men det vil du ikke at jeg skal lenger.

Meninger

Inga Marte, du har alltid vært et forbilde for meg, en fornuftig stemme blant mange politikere uten innsikt på feltet. Du støtter de som trenger det mest, og det står det respekt av. Du har talt barnas sak, og jeg har tenkt at om noen klarer å skape endringer er det deg! Det er derfor skuffelsen er så stor når jeg leser artikkelen Barndommens råskap i Dagbladet 25.08.

Dere sier at dere har gått sammen om å ønske avkriminalisering av narkotika, og pakker det inn i en slør av elendighet. Helse skal ta over sier du og henviser til heroinbrukere som blir straffet gang på gang. Jeg er enig i at det må finnes andre løsninger for disse brukerne, men syns veien dere velger blir en forenklet løsning på et alvorlig problem.

Dere snakker om at de som blir faste brukere hadde alvorlige problemer i barndommen, som vold og seksuelle overgrep. Som barnevernspedagog som senere ble politi kan jeg bekrefte at dette ofte stemmer.

Jeg møter stadig ungdom med langt tøffere liv enn de fleste. Men her er cluet; jeg møter dem! Men det vil du ikke at jeg skal lenger.

Dere sier at «En ungdom i begynnelsen av sin ruskarriere trenger trygghet, skolegang og arbeid. Ikke en dytt ned skråplanet som følge av straff og stigmatisering». Jeg er enig i dette, men det vitner om liten forståelse av hva jobben min går ut på, så jeg tillater meg å forklare hva jeg gjør;

Dersom man som ungdom blir tatt av politiet for narkotikabruk må man riktignok møte til et avhør, MEN etter avhøret gjennomføres en bekymringssamtale. Denne samtalen handler om hvordan ungdommen har det. Om skole, familierelasjoner og venner. Vi snakker om hvordan vi kan hjelpe ungdommen; hva skal til for at han/hun skal ha det bra? Hva skal til for å slutte med rusen? Det verktøyet bekymringssamtalen er, gir rom for nettopp de vanskelige tingene. Jeg opplever ofte at ungdom som aldri før har snakket, forteller om vonde opplevelser. Om vold, overgrep, skilsmisser, krangling og utenforskap. Disse tingene går hånd i hånd med rusen. I etterkant av samtalen tar jeg kontakt med samarbeidspartnerne jeg og ungdommen har diskutert om kan hjelpe; helsesøster, rustjenesten eller barnevernet. Jeg får muligheten til å «bygge bro» mellom ungdommen og de gode hjelperne.

I deres fremstilling glemmer dere de mange ungdommene som ikke ønsker å snakke med hverken helsevesenet eller barnevernet. En del mener at de ikke har et rusproblem. Disse vil ikke ta kontakt med hjelpeapparatet, og kan kanskje lite om det. Hos politiet er det møteplikt. Og gjennom dette møtet gjør jeg alt jeg kan for å informere om fakta, tiltak og muligheter på veien videre.

Dere snakker om straff og hva er dette «strafferegimet» dere viser til da? I min verden, når en ungdom blir tatt får han/hun nemlig tilbud om påtaleunnlatelse med vilkår om for eksempel ungdomskontrakt med jevnlige urinprøver. For noen er det nettopp en slik kontrakt som skal til for å slutte. Mange av ungdommene har ikke hatt ønske om rusfrihet. De gjør det fordi det er gøy og spennende. Men når jeg møter dem etter et år på kontrakt så ser de verden på en annen måte.

Og de forteller at både de og foreldrene er glade for at de ble oppdaget tidlig og fikk mulighet til å gå på kontrakt, for ellers hadde de ikke sluttet. For en del hadde rusbruken isteden eskalert. For når du er 16 år er det lenge igjen til konsekvensdelen av hjernen er ferdig utviklet. Jeg har møtt utallige ungdom som tenker at de «fikser ting sjæl» og at «det ikke er så farlig»..

Dersom ungdommen har større utfordringer, slik at ruskontrakt ikke er nok, er ungdomsoppfølging en annen reaksjon. Her samarbeider vi både med skole, foreldre, psykisk helseteam, barnevern og andre som er involvert i ungdommens liv. Det er vel her dere burde sette inn tiltak; slik at noen står klare for å hjelpe når jeg ringer, og ungdommen slipper å vente i lang tid!

Hvis dere får gjennomslag for avkriminaliseringen vil mange ungdom som ruser seg ikke bli fanget opp. Politiet jobber etter måletall knyttet opp mot kriminalitet. Dette er politisk styrt, og vi må gjøre prioriteringer utfra hva dere bestemmer at vi skal fokusere på. Dersom noe ikke lenger er ulovlig vil ungdom som bruker narkotika ikke lenger være en prioritet for patruljene. Å avdekke og stanse ungdommen i oppstarten av en ruskarriere er et viktig forebyggende tiltak for nettopp å hindre en utvikling og oppdage de bakenforliggende årsakene. Ikke ta fra oss dette verktøyet!

En ide om avkriminalisering av narkotika påvirker også folks holdninger. Et slikt grep treffer ikke bare de med alvorlige rusproblemer, men dere forteller all ungdom at «det er greit å ruse seg»! Dermed underkjennes alt det vi vet om skadeomfanget ved rusbruk for ungdom. I Norge kan vi vær stolte av å ligge lavt på statistikken i Europa i forhold til rusbruk blant ungdom. Hvorfor endre på det? Det sier seg selv at jo flere unge som bruker narkotika, jo større er sjansen for at flere får et problematisk forhold til det.

Så Inga Marte Thorkildsen og dere andre, bruk engasjementet og innflytelsen til å forbedre det systemet vi allerede har, istedenfor å gjøre endringer som ikke kan tilbakeføres. Kom gjerne innom Sandvika så har jeg noen forslag, men ikke ta fra meg muligheten til å treffe disse ungdommene og gjøre en forskjell!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook