Ingebrigts gud

Det står nesten ikke et ord om penger i Ingebrigt Steen Jensens lærebok til vellykket ledelse. Men det er det hver eneste linje handler om. Penger er denne tekstens skjulte gud og eneste standard.

På side 199 i boka skriver Ingebrigt Steen Jensen om det norske entreprenørselskapet Veidekke som har valgt ordet samskaping som sin visjon. Forfatteren beklager at dette ordet ennå ikke er kommet inn i riksmålsordboka, men det er det, det fins der under k for korrupsjon.

Uheldig eksempel

Under overskriften «Asfaltleggere anmeldt for prissamarbeid» skrev Aftenposten 11. juli 2002 om blant andre Veidekke: «Samfunnet har blitt påført skade fordi det på denne måten blir mindre vei for pengene, sier fungerende konkurransedirektør Elisabeth Roscher.»

Nå omfatter naturligvis samskaping etter Steen Jensens definisjon ikke korrupsjon, men i så fall er problemet at Veidekke ser ut til å ha operert med en dobbelt standard.

Det har selskapet felles med Ingebrigt Steen Jensen.

Mange steder i boka forklarer han om et eller annet fantastiske slagord, og litt etterpå får vi vite at han selv har vært med på å utvikle det. Det ville ikke forundre meg om han har vært med på denne samskapingen også, og er ikke det også en form for korrupsjon å rose slagord han selv har utviklet uten å gjøre leseren oppmerksom på det?

Viljens triumf

Det står ikke et ord om penger i denne boka, men det er det hver eneste linje handler om, penger er denne tekstens skjulte gud og eneste standard. Men budskapet er, som Steen Jensen har skjønt, hvis du vil ha mye på bunnlinja, skal du tenke lite på den. Nokia lagde dopapir og gummistøvler, på ti år forandret de verden med sine mobiltelefoner. Motoren var visjon og vilje uten hemninger, ifølge Steen Jensen. Ikke en ingeniør? Ikke en samlebåndsarbeider?

Falsk karnevalisme

Idealet for denne kapitalismen er indianerstammen. De gikk på med dødsforakt, men var ikke realitetssansen skral? Nå er det indianerstammen i form av VIF-klanen som er organisasjonsidealet. Slik bekrefter Steen Jensen at seinkapitalismen kan fortolkes som falsk karnevalisme: «direktører og småunger, vestkantsoss og bestemødre flokker seg til klanen» og skal angivelig ha skapt en unik kultur som kan overføres til hva som helst. Alle klaner i dag er først og fremst kommersielle produkter.

Sportsarenaenes falske karnevalisme går sammen med «Jeg er patriot» og hva om «vi hadde klappet i hendene da Telenor kjøpte mobilselskaper i Malaysia og Bangladesh. Da Hydro satset på Canada og Angola». Det er hovedvisjonen til «kommunikasjonshuset Dinamo».

Det skal være klanen til norske selskaper som skal til Angola, Bangladesh og Malaysia for å gjøre seg feite. Dette er kapitalisme med neseborene fulle av hvitt pulver.

LYKKES IKKE: Ingebrigt Steen Jensen har lyktes med det meste han foretar seg. Nå prøver han seg også som ledelsesbokforfatter. En sikker salgssuksess, men innholdet holder ikke.