DREPT: 15. juli ble modellen og skuespilleren Qandeel Baloch kvalt til døde av sin egen bror for å ha brakt skam over familien. Foto: AFP / NTB Scanpix
DREPT: 15. juli ble modellen og skuespilleren Qandeel Baloch kvalt til døde av sin egen bror for å ha brakt skam over familien. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Ingen ære i å drepe kvinner

Vi må ta et oppgjør med et tankesett der menn har råderett over kvinner.

Meninger

Modellen og skuespilleren Qandeel Baloch var kjent for å publisere kontroversielle bilder og videoer på sosiale medier. Hennes åpne natur og hemningsløse uttalelser vekket ofte reaksjoner. Det stoppet likevel ikke de pakistanske mediene fra å intervjue henne, skrive om henne. Heller ikke stoppet det mennene fra å google henne, de samme mennene som i ettertid kunne forbanne henne.

Hun var en kvinne som gjorde egne valg. Hun var harmløs og uredd, men det gjorde henne samtidig skummel. Hun skremte på den måten maktsyke menn ved å utfordre sosiale normer i et paternalistisk system, hvor menn får makt gjennom å begrense kvinners handlingsrom. Menn som lever av å undertrykke kvinner, og som ofte hylles når de dreper dem. 15. juli ble Baloch kvalt til døde av sin egen bror for å ha brakt skam over familien.

VIL HA DEBATT: Vi må ha en offentlig debatt hvor unge med etnisk minoritetsbakgrunn tydelig tar avstand fra ryktespredning, trusler og ekstrem sosial kontroll, skriver Usman M. Bashir. Foto: Privat
VIL HA DEBATT: Vi må ha en offentlig debatt hvor unge med etnisk minoritetsbakgrunn tydelig tar avstand fra ryktespredning, trusler og ekstrem sosial kontroll, skriver Usman M. Bashir. Foto: Privat Vis mer

Hvert år blir tusenvis av kvinner ofre for æresdrap og angrep, ofte i det stille. Kvinner som har valgt å gå bort fra ekteskapet, fulgt egne kjærlighetsvalg, eller som på andre måter har formet sitt liv i frihet. Disse kvinnene blir sett på som bærere av hele familiens ære, og det kan ofte bety både skade og død. Etter drapet på Baloch fortsetter noen å forbanne henne: De hyller morderen og sier at hun var en synder, at hun fortjente å dø.

Det snakkes mye om ære, men hvilken ære er det i å drepe kvinner? Dette æresbegrepet har tatt livet av tusenvis av kvinner rundt om i verden. Det er ingen ære i å drepe kvinner, det er bare skam. Vi må derfor slutte å kalle disse drapene for æresdrap. I mitt eget hjemland blir kvinner drept daglig om de gjør noe som bryter med de sosiale normene som kvinner blir pålagt å holde seg innenfor. Mennene derimot får ofte holde på som de vil uten at noen i det hele tatt peker fingeren mot dem.

Denne dobbeltmoralen og æreskulturen eksisterer også i Norge. Baksnakking, sosial utestenging og sladrekultur gjør fortsatt at jenter ikke får leve slik de ønsker, fordi folk rundt bidrar til at de risikerer å bli drept. Folk som selv fremstår om oppegående og tolerante, men som samtidig peker fingeren mot andres døtre og forsøker å kaste skam over dem. Familier som i utgangspunktet vil la sine døtre leve, blir dag og natt minnet om hvordan skam deres døtre har brakt over familien og kulturen. Man blir betegnet som en feiging eller skamfull person om man ikke klarer å «kontrollere sine jenter».

Vi må ha en offentlig debatt hvor unge med etnisk minoritetsbakgrunn tydelig tar avstand fra ryktespredning, trusler og ekstrem sosial kontroll. Dette er en debatt vi alle må delta i og bygge opp om, men uten å stigmatisere eller la det føre til fremmedfrykt. Vi kan ikke ignorerere urett. Vi må snakke om syreangrep mot kvinner. Vi må diskutere hvorfor kvinner tvinges ut i prostitusjon.

Vi må ta et oppgjør med menn som forgriper seg på unge gutter. Menn som voldtar kvinner. Menn som peker fingeren mot andres døtre. Mennene som gjør alt dette skal stilles til ansvar for sine handlinger, men fremfor alt må vi ta et oppgjør med tankesettet som fører til all denne uretten: tanken om at menn har råderett over kvinner, og at kvinner er bærere av ære.