IKKE SAMMENLIGNBART: Norge har andre velgertrender enn USA. Det kommer derfor ikke til å bli "amerikanske tilstander" i Norge, skriver Ådne Hindenes. Foto: REUTERS/Kacper Pempel/NTB Scanpix
IKKE SAMMENLIGNBART: Norge har andre velgertrender enn USA. Det kommer derfor ikke til å bli "amerikanske tilstander" i Norge, skriver Ådne Hindenes. Foto: REUTERS/Kacper Pempel/NTB ScanpixVis mer

Valg:

Ingen amerikanske tilstander i norsk politikk

Det er helt sant at svært få trodde at Donald Trump kom til å vinne valget. Men det er en lang vei fra dette poenget til å si at en slik taktikk kunne vunnet fram i Norge.

Meninger

Maha Kamran gir oss i Dagbladet 10. juli et inntrykk av at norsk politikk beveger seg mot amerikanske tilstander. Dette knytter hun til lav valgdeltakelse blant unge, manglende tiltro til miljøbevegelsen og mistillit til det politiske systemet. Innlegget føyer seg inn i rekken av innlegg om ”Trumpisme på norsk”. Felles for mange av disse innleggene er at de baserer seg på mangelfull empiri, noe som dessverre også gjelder Kamrans innlegg.

Foto: Marte Graven Isaksen
Foto: Marte Graven Isaksen Vis mer

Hvis vi ser på valgdeltakelsen i Norge, er det det tydelig at vi ikke er på tur mot såkalte amerikanske tilstander. Snittdeltakelsen ved de fire siste Stortingsvalgene er på rundt 77 % mot rundt 60 % i snitt ved de siste fire presidentvalgene i USA. Det er altså milevis i forskjell på valgdeltakelsene mellom Norge og USA.

Kamran påpeker at valgdeltagelsen i Norge er lavest blant unge, i likhet med USA, hvor manglende deltagelse fra unge bidro til Trumps valgseier. Det Kamran overser er at valgdeltagelsen blant unge i Norge ikke er synkende, tvert imot. Mellom 2009 og 2013 var det en sterk økning i deltakelsen blant de to yngste aldersgruppene (18-21 år og 22-25 år). Økningen var på hhv. på 10,3 og 7,7 prosentpoeng (Bergh 2013).

En økt skepsis blant eldre til miljøbevegelsen, sett i sammenheng med lavere deltagelse blant de unge i Norge, hevder Kamran er et tegn på at norsk politikk blir mer og mer lik den amerikanske. Dette er riktignok ikke tilfelle, da tiltroen til miljøbevegelsen i Norge er høy, sammenlignet med USA. Rundt 7 av 10 sa i 2007 at de hadde tiltro (svært stor/stor) til miljøbevegelsen mot rundt 6 av 10 i 1996. Altså en økning i tiltroen på rundt 10 prosentpoeng (SSB 2008). Kamran påpeker også et gap mellom yngre og eldre i dette spørsmålet. SSBs analyser derimot, tyder på at det er mindre forskjell i eldre og yngre sin tiltro til miljøbevegelsen i 2007 sammenlignet med 1996 (SSB 2008). Miljøbevegelsen vinner med andre ord fram i Norge, også blant de eldre.

Det er helt sant at svært få trodde at Donald Trump kom til å vinne valget. Men det er en lang vei fra dette poenget til å si at en slik taktikk kan vinne fram i Norge. Det kan være lett å se etter hva som er likt, og dermed overse hva som er ulikt. I Norge har vi svært høy tillit til det politiske systemet, vi er blant landene med høyest tillit i OECD. I 2014 sa 7 av 10 (70 %) nordmenn at de stoler på myndighetene mot rundt 1 av 3 (35 %) i USA (OECD 2015). Hvis vi ser på tillit til folkevalgt forsamling, sa 6 av 10 (62 %) nordmenn at de har tillit til Stortinget mot 1 av 5 (19 %) amerikanere som har tillit til Kongressen (Holmberg, Lindberg og Svensson 2017). Den lave tilliten til det politiske systemet var en forutsetning for at Trump kunne vinne. Den forutsetningen er ikke tilstede i Norge.

Den høye valgdeltagelsen i Norge og den norske befolkningens tillit til det politiske systemet gjør at jeg ikke frykter at trumpistisk valgtaktikk skal vinne frem i høstens Storingsvalg. Det som derimot bør få mer oppmerksomhet er de falske nyhetene og de alternative faktaene som har fått skinne med Trump som president.