DIABETES-PASIENTER: - Jeg har til dags dato aldri anbefalt en av mine pasienter med diabetes å spise mer sukker, skriver klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejbo Sundfør i et svar til lege Erik Hexeberg. Foto: NTB Scanpix 
DIABETES-PASIENTER: - Jeg har til dags dato aldri anbefalt en av mine pasienter med diabetes å spise mer sukker, skriver klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejbo Sundfør i et svar til lege Erik Hexeberg. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Debatt: Diabetes og kosthold

Ingen anbefaler sukkersyke å spise sukker

Ernæringsfysiolog Tine Mejbo Sundfør svarer lege Erik Hexeberg.

Meninger

La oss bruke kreftene, ressursene, kunnskapen og energien vår på å gi bedre behandlingstilbud og støtte til pasienter med diabetes type 2 i stedet for på useriøse personangrep.

Kjære Erik Hexeberg. Ja, alle forstår vel at det er meningsløst å anbefale personer som har diabetes type 2 at de skal spise mer sukker, og hvem anbefaler dette? I Dagbladet i dag går du til angrep på kliniske ernæringsfysiologer generelt, Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), Helsedirektoratet og meg spesielt og hevder at kliniske ernæringsfysiologer, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo har en kollektiv kunnskapssvikt.

SVARER:  Ernæringsfysiolog Tine Sundfør.

Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SVARER:  Ernæringsfysiolog Tine Sundfør. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Du hevder at kliniske ernæringsfysiologer, Helsedirektoratet og Det medisinske Fakultet UiO anbefaler pasienter med diabetes type 2 å spise mer sukker. Hvor har du dette fra? Verken jeg personlig, kliniske ernæringsfysiologer generelt, Helsedirektoratet eller Det medisinske fakultet ved UiO anbefaler personer med sukkersyke å spise mer sukker. Dette er USANT, og det tror jeg du også er fullstendig klar over, Erik Hexeberg!

All energigivende mat og drikke påvirker insulinet Jeg jobber til daglig med kostrådgivning, blant annet av pasienter med diabetes type 2, og jeg har til dags dato aldri anbefalt en av mine pasienter med diabetes å spise mer sukker. Og - det ville overraske meg om Hexeberg faktisk tror det!

Du referer til en setning i Dagbladet i mars i år der jeg er referanse for en faktarute om diabetes type 2: «All mat og drikke (med unntak av vann, te og kaffe uten sukker) øker blodsukkeret, mens fysisk aktivitet senker blodsukkeret.» Det jeg ikke forstår er hvordan du får dette til å bety at jeg anbefaler pasienter å spise mer sukker?

Hexeberg påstår at det bare er karbohydrater som påvirker insulinet. Dette er feil. At all mat og drikke som inneholder energi påvirker insulinutskillelsen er et faktum. Selv om insulin er mest kjent for sin sentrale rolle i metabolismen (forbrenningen og omsetningen) av karbohydrater, så påvirker hormonet fett- og proteinmetabolismen nesten like mye. Utskillelse av insulin skjer når det er overskudd av energi i kroppen etter et måltid. Når det er rikelig med energigivende mat i kosten, spesielt store mengder karbohydrater, skilles insulin ut i store mengder.

Insulin spiller en viktig rolle i lagringen av overskuddsenergien. Dette er hensiktsmessig fordi vi mellom måltidene skal bruke av energien i lagrene for at cellene våre skal få konstant tilgang på energi hele døgnet. Dersom kroppen ikke hadde denne evnen til å lagre deler av energien etter et måltid for så å frigi passelige mengder i blodbanen slik at cellene våre får konstant tilførsel, ville vi ha måttet spise veldig små mengder mat hele tiden for å holde energitilførselen konstant. Dersom energiinntaket vårt derimot er for høyt; vi spiser flere kalorier enn vi bruker, vil man over tid få et overskudd av energi og dette vil lagres som fett over tid istedenfor å brukes opp. Dette er uheldig fordi det fører til overvekt og økt risiko for livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdom og diabetes type 2.

Passelig mengde mat og et lavere inntak av sukker og karbohydrater med lite fiber (siktet hvetemel) vil minske utskillelsen av insulin. Dette er gunstig. Men det er like viktig at overskudd av energi, enten det kommer fra fett, karbohydrater eller protein, vil lagres som fett og føre til negative helseeffekter over tid. Når insulinet virker dårlig, slik det gjør ved diabetes type 2 vil dette også påvirke prosessene som gir lagring av fett. Overskuddet av fettsyrer i blodplasma ved manglende effekt av insulin stimulerer leverens omdannelse av fettsyrer til fosfolipider og kolesterol, som så skilles ut i blodbanen. Dette kan forsterker utviklingen av aterosklerose og øke risikoen for hjerte- og karsykdom hos personer med alvorlig diabetes. Så, Hexeberg, både for høyt inntak av mettet fett og raske karbohydrater vil være negativt for en med diabetes type 2!

Vår jobb som helsepersonell, Erik Hexeberg, er å gi pasientene våre veldokumenterte råd og masse støtte og oppmuntring i prosessen med å legge om livsstilen og ikke bruke energien vår på drittkasting, personangrep og bidra til frustrasjon og forvirring hos pasientene våre.

Helsedirektoratet anbefalinger og «De nasjonale faglige retningslinjene for Diabetes» er i tråd med europeiske og amerikanske retningslinjer og anbefaler: ·

Rikelig med grønnsaker.

Daglig inntak av bær og frukt.

Rikelig med belgvekster (bønner, erter og linser).

Fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner.

Fisk/sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt.

Rene råvare framfor farse-produkter.

Magre meieriprodukter.

Matoljer (som olivenolje og rapsolje).

Myke/flytende margariner (med mye umettet fett).

Nøtter og kjerner som fettkilder.

Begrenset inntak av alle typer tilsatt/fritt sukker, inkludert fruktose (maksimalt ca 10 energiprosent; 50-70 g eller 25-35 sukkerbiter per dag).

Moderat bruk av energifrie søtstoffer.

Begrenset mengde salt.

Ved diabetes type 2 er det dokumentasjon for å anbefale kostmønstrene under. Alle disse kostmønstrene er også forenelig med kostrådene ovenfor:

Tradisjonell middelhavskost.

Moderat karbohydratredusert kost.

Kost med lav glykemisk indeks.

Jeg personlig nekter å bruke mer energi på useriøse krangler med deg i media, Erik Hexeberg, men ring meg gjerne om du vil ha en seriøs prat der vi deler erfaringer og kunnskap til beste for våre pasienter og norsk folkehelse. Jeg vil bruke min energi og min kunnskap på å veilede og støtte mine pasienter!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook