SMITTER: Oppdrettslaksen er ikke bærekraftig, skriver artikkelforfatteren. Her en misdannelset laks med kjevetrøbbel, forkortet og tykk underkjeve. 
Arkivfoto: Fra forskere på Havforskningsinstituttet, NIFES og Akvaforsk.
SMITTER: Oppdrettslaksen er ikke bærekraftig, skriver artikkelforfatteren. Her en misdannelset laks med kjevetrøbbel, forkortet og tykk underkjeve. Arkivfoto: Fra forskere på Havforskningsinstituttet, NIFES og Akvaforsk.Vis mer

Ingen bærekraft i oppdrettslaks

Det laksenæringen ikke sier.

Debattinnlegg

Marine Harvests styreleder mener i en kronikk her i Dagbladet at mye av fremtidens matproduksjon må skje på bærekraftig vis i havet. Det er vi enige i, men for å få til det, kreves en kraftig omlegging av produksjonen. Slik den drives i dag er ikke norsk oppdrettsindustri bærekraftig.

Oppdrettindustrien vil at vi skal spise mer laks, fordi laks både er sunt og krever mindre fôr en annen kjøttproduksjon. Men sunn mat er ikke nødvendigvis bærekraftig produsert. Det Lerøy dessverre ikke nevner, er problemene denne industrien har skapt for den ville laksen og sjøørreten. Problemene, som i 2012 fikk Rikserevisjonen til å konkludere at oppdrettsveksten har vært i strid med Stortingets forutsetninger om en miljøtilpasset vekst, er større enn noensinne.

Forskere fra Havforskningsinstituttet (HI), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning, peker på lakselus og rømt oppdrettslaks som de store truslene mot den norske villaksen og sjøørreten. Nye studier viser 12-44 prosent reduksjon i retur av villaks til elver i områder med mye lakselus fra oppdrettsanlegg.

Laks og sjøørret vokser opp i elvene og vandrer ut på næringsjakt i havet. Lakselusa spiser skinnet til fisken. Hvis lakselus opptrer i store mengder når fiskeungene går ut i havet, klarer ikke ungene belastningen og dør. Forskere ved NINA, mener lakselusa kan utrydde mange sjøørretbestander, og Mattilsynet har dokumentert at eksisterende legemidler mot lusa ikke lenger virker.

Løsningen på problemet er teknologi som hindrer at oppdrettslaksen smittes av lakselus. Ingen lakselus inn, gir ingen lakselus ut, og lukkede oppdrettsanlegg er den aller enkleste løsningen.

Rømming er det andre problemet. Havforskningsinstituttet anslår at det årlig rømmer mellom en og to millioner oppdrettslaks. Til sammenlikning fiskes det årlig ca 100000 villaks i norske elver. All villaks har gjennom tusenvis av år utviklet egenskaper som er spesielt tilpasset lokale forhold. Oppdrettslaksen er et husdyr fremavlet for å tåle livet i en oppdrettsmerd. Når oppdrettslaksen rømmer og gyter sammen med villaksen, mister avkommet viktige naturlige egenskaper. I flere elver HI har undersøkt, har villaksen blitt påført varige genetiske endringer som følge av dette.

Fiskeriminister Aspaker har nå foreslått å redusere produksjonen i områder der akvakultur ikke drives på en miljømessig forsvarlig måte. Vi mener dette er et riktig og viktig prinsipp. Lukkede flytende oppdrettsanlegg er nå å få kjøpt. Det samme er enkle og billige merkemetoder som gjør det mulig å gjenkjenne rømt oppdrettslaks, og spore den raskt tilbake til ansvarlig oppdretter. Dagens oppdrettsteknologi må fases raskt ut og erstattes av teknologi og driftsmetoder som gjør at oppdrettsindustriens fotavtrykk ikke er større enn det norske lakse- og sjøørretbestander tåler.

Marine Harvest skal ha ros for å være det første selskapet som tok i bruk et lukket oppdrettsanlegg i full størrelse her i Norge. De er også først ute med rensing av den fiskeoljen som brukes til laksefôr, og har vært delaktige i arbeidet med å utvikle en bærekraftsstandard for oppdrettslaks. De har også gjentatte ganger tatt til orde for at miljøproblemene må løses før produksjonen økes. Derfor håper vi at Lerøys noe forenklede bærekraftsbilde, ikke signaliserer en endret innstilling fra Marine Harvest.

Først når lus og rømminger forsvinner som problem, kan vi snakke om sunn og bærekraftig matproduksjon.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook