HJEMMESYDD: I fengselet strikket Vigdis Hjorth utallige sokker og sydde vinhøner i fleng. - Denne tar jeg med på neste forfatterfest, fastslår hun. Foto: Sindre Steen Holvik/Dagbladet.
HJEMMESYDD: I fengselet strikket Vigdis Hjorth utallige sokker og sydde vinhøner i fleng. - Denne tar jeg med på neste forfatterfest, fastslår hun. Foto: Sindre Steen Holvik/Dagbladet.Vis mer

- Ingen blir bedre av fengsel

Forfatter Vigdis Hjorth snakker av erfaring.

(Dagbladet): I fjor fyllekjørte Vigdis Hjorth og endte bak murene i tretti dager.

- Jeg var fullstendig uforberedt på min egen reaksjon. Jeg var livredd for å ikke passe inn, for å ikke bli akseptert. Det var som å være ny på skolen, sier Hjorth om sitt første møte med fengselslivet.

Et år etter at forfatteren tilbrakte en måned i Sandefjord fengsel er hun romanaktuell med «Tretti dager i Sandefjord», som fikk en lunken mottakelse av Dagbladets anmelder. Boka skildrer dramatikeren Tordis sitt fengselsopphold, og er inspirert av Hjorts egne erfaringer.

-Tankevekkende Vigdis Hjorth ville ikke virke snobbete eller besteborgerlig i fengselet. Hun turte verken å be om suketter til teen eller å få se på NRK i fellesstua.

På et vis fant hun sin plass i den brokete forsamlingen av NAV-svindlere, amfetaminavhengige og kvinner dømt for mordtrusler og barnemishandling.

- Det var veldig tankevekkende å møte mennesker jeg aldri ville møtt ellers. Mange lever gråsoneliv og har en ufattelig overlevelsesevne, sier Hjorth fra sofaen hjemme på Nesøya.

- Fengsel funker ikke Sammen med de 12 andre kvinnelige innsatte brukte hun dagene på kjøkkentjeneste, TV-titting og å sy vinhøner - stoffhøner som rummer en vindunk der tuten kommer ut av stjerten. Hjorth rister på hodet over aktivitetene.

- Jeg forstår at man må få straff når man har gjort noe galt. Men rent politisk funker ikke denne formen for fengselsstraff. Når man først er der, gjør man ingen ting. Jeg følte meg umyndiggjort og passivisert. Det er stor sløsing av menneskelige ressurser, mener Hjorth.

- Lærte ingenting Hun etterlyser bedre ressursbruk i norske fengsler.

- Jeg kunne holdt skrivekurs eller fortalt om interessante bøker. Mange av dem som sitter inne vet mye om rus, de kunne delt sine tanker om narkotikapolitikk. Vi kunne lært noe!

- Hva gjorde oppholdet med deg?

 -Ingen forandrer seg til det bedre i fengsel. Men jeg nok noe om å holde ut, om å stå i det.

Dialog med Storberget Nå har hun engasjert seg i Wayback, som jobber for at straffedømte kan leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk. De har nylig invitert justisminister Storberget til et åpent møte på Litteraturhuset for å drøfte straffespørsmål.

- Fengselstilværelsen er klaustrofobisk. Det er en grunn til at det heter «å gå på veggen», sier hun.

- Drikker mindre Skammen over fyllekjøringen har også vært en stor byrde for forfatteren.

- Man blir forundret over seg selv og hva man kan finne på. Det kan sammenliknes med å slå barnet ditt i sinne, så det slår hodet i bordkarmen og må på legevakta. Når du da må forklare hva som har skjedd, blir du helt forferdet over at det går an å være så teit!

Hun sukker, konkluderer.

FERDIG SONET: Vigdis Hjorth kjørte med 2,2 i promille, og ble straffet med tre års inndragelse av førerkortet, 50 000 kroner i bot og 30 dager i fengsel.   -Jeg har skjerpet meg med drikkingen, forsikrer hun. Foto: Sindre Steen Holvik/Dagbladet.
FERDIG SONET: Vigdis Hjorth kjørte med 2,2 i promille, og ble straffet med tre års inndragelse av førerkortet, 50 000 kroner i bot og 30 dager i fengsel. -Jeg har skjerpet meg med drikkingen, forsikrer hun. Foto: Sindre Steen Holvik/Dagbladet. Vis mer

- Jeg kommer aldri til å kjøre i fylla igjen. Og jeg har skjerpet meg med drikkingen... Men det har ikke noe med fengselsoppholdet å gjøre, altså!