Ingen blir født som terrorist

MIDTØSTEN: En gåtur gjennom Gaza by er i disse dager en ubehagelig og skremmende opplevelse. Mange av innbyggerne kaller hovedstaden sin for helvetes forgård. Butikkene er tømt og barrikaderte og alle offentlige kontorer er stengt. Man må se seg godt om for å finne veien gjennom murblokker fra sammenraste bygninger, der man går i innhyllet i kvelende støvskyer og den stramme stanken fra søppelet som fyller gatene. I den beleirede millionbyen svinner stadig håpet om at situasjonen skal bedre seg.

Verdens politikere strever med å forholde seg til uføret som har forverret seg i etterkant av valget, den stadige israelske okkupasjonen og i kjølvannet av Libanon-krigen. Jeg kan ikke tilby rådgivning på verken gjenopptakelse av fredsprosessen eller en sårt tiltrengt våpenhvile, men jeg vil rette oppmerksomheten mot den håpløse situasjonen for de palestinske barna og deres lidelser. Når man fratar en hel generasjon alt håp er det dessverre lite overraskende at noen av disse tyr til ekstremisme.

HVORDAN ER DET for et barn å vokse opp i de palestinske områdene? For det første, og det gjelder spesielt i Gaza by, er det en konstant underliggende frykt som preger alt og alle. Når starter den neste skuddvekslingen? Og hvor ille kommer den til å bli? Selv i perioder uten militære aktiviteter er redselen til stede. Fattigdom og nød har ført til en kraftig økning i kriminalitet, inkludert kidnappinger, en total utslettelse av alt handelsliv og frarøving av det som kunne ligne på et normalt familieliv.

Sist sommer var syv av ti familier i områdene ute av stand til å brødfø seg selv. Det er en stigning på 30 prosent fra året før. De stadig strengere sikkerhetstiltakene hindrer Gazas to viktigste inntektskilder; fiskeri og landbruk. Etter at Israel sperret farvannet langs kysten har fiskeindustrien kollapset. Kun en av tre familier har regelmessig inntekt og mange overlever på ett måltid om dagen. De stadige strømbruddene gjør at det er umulig å lagre mat i kjøleskap, så matvarer som fisk, kjøtt og ost som inneholder vitaminer som er livsviktige for at barna skal holde seg sunne og friske, råtner og må kastes.

VERDENS matvareprogram (WFP) distribuerer i dag mat til 600 000 palestinere på Vestbredden og i Gaza, og hjelper olivenbønder og fiskere i en situasjon hvor de ikke lenger kan forsørge seg selv og familiene sine. Maten som deles ut hjelper titusenvis av familier til å overleve, men det er langt fra en tilfredsstillende situasjon. Bare etter at WFP og andre hjelpeorganisasjoner ikke trengs mer kan vi se framover. Men for at det skal skje må alle de involverte partene i denne konflikten begynne å trekke i samme retning.

IRONISK NOK var Midtøsten fødestedet for tre av de store verdensreligionene. På arabisk snakker vi om regionen som Mahbattal Addian; stedet der de tre budskapene fra himmelen kom. Islams, jødedommens og kristendommens vugge. De palestinske områdene er en del av hellig land for alle disse tre religionene, en visjon som burde kunne samle,-ikke splitte folk.

Men i dag er det splittelse som preger regionen. Europeiske og amerikanske politikere og medier er med på å svartmale bildet av den islamistiske ekstremisten, en moderne Jihad-kriger og terrorist, besatt av tanken på å ødelegge Vesten. Den arabiske verden følger opp med å anklage Vesten for å være vår tids korsfarere. Dette skjeve bildet er med på å nøre opp under dystre teorier om sammenstøt og kriger mellom sivilisasjoner, som igjen skaper mer avstand mellom folk. Prisen for det er det først og fremst de palestinske barna som må betale. La oss vise disse barna at vi virkelig vil og kan skape fred og utvikling i de palestinske områdene.