Debatten er allerede i gang. Å kople den amerikanske fotografen til vårt norske kunstikon er «søkt», mener enkelte. Like søkt som det var å kople maleren Bjarne Melgaard og Munch. Men det er like mulig å hevde at Munchs kunstnerskap er så omfattende og mangefasettert, at det er et godt grep å bruke andre kunstnere til å belyse de ulike sidene ved Munch. Slik blir vi i stand til å se Munch med et ferskt blikk.

Men Robert Mapplethorpe skaper debatt og sterke følelser helt uten Munch. De eksplisitt homoerotiske bildene hans provoserer fortsatt. På utstillingen Mapplethorpe+Munch som åpner i Munchmuseet denne helgen, finnes det et «voksenrom», med klar advarsel om bildenes åpenlyse seksuelle karakter. Det er én side av hans kunst. Det finnes flere. Da Robert Mapplethorpe i sin tid møtte motforestillinger fra gallerister som var redde for å skremme bort bluferdige besøkende, pleide fotografen å inngå et kompromiss: En tredjedel erotiske bilder, en tredjedel blomster og en tredjedel kjendiser.

Stein Erik Hagens Mapplethorpe-samling omfatter alle tre elementene. Det er første gang Robert Mapplethorpe (1946- 1989) vises i et så stort omfang i Norge. Selv så jeg ham i New York det året han døde av AIDS. Da var det alltid bråk rundt ham. Mapplethorpes «syke» kunst ble til og med hovedpoenget under en høring i Kongressen i ?89. Temaet for høringen var den offentlige finansieringen av National Endowment for the Arts. Senator Jesse Helms hadde erfart at NEA hadde støttet en planlagt retrospektiv Mapplethorpe-utstilling i Corcoran-galleriet i Washington DC med 30000 dollar. Utstillingen ble avlyst etter press fra senator Helms.