Ingen bykamp

Avgangselevene ved kunstakademiene i Bergen og Trondheim har satt hverandre stevne på felles bortebane - Kunstnernes Hus i Oslo. Likevel blir det ingen tradisjonell bykamp av dette møtet, som representerer en annen kultur enn det man ser på Brann Stadion og Lerkendal.

  • Selv om kunstnerspirenes utdanning har funnet sted i henholdsvis det nordenfjeldske og vestlandske Norge, så spiller lærestedets adresse liten rolle i dag. Flere av dem har i løpet av skoleringsåra i Bergen og Trondheim trolig gjennomgått studier ved andre institusjoner i inn- og utland, noe som snarere er regelen enn unntaket for dagens internasjonalt orienterte studenter. Enkelte kommer - i likhet med lærerne - fra helt andre kanter av kloden, og bildet av den stildannende professor som former adepter i sitt bilde, representerer falmet fortid i dag.
  • Denne nomadiske situasjonen framgår allerede av monteringen, hvor akademiske «avkom» fra Bergen og Trondheim blander seg friksjonsfritt i overlyssalene. Etter hvert innser man at de innbyrdes forskjellene er likelig fordelt innenfor de to studentkullene, og at folk fra regnfylte C. Sundts gate orienterer seg i samme åpne felt som kollegene fra forblåste Innherredsveien. De har identisk tilgang via Internett, leser like tidsskrifter, forholder seg til liknende deler av kultur- og underholdningsindustrien og reiser nok ofte til de samme utstillingene.
  • «Kunst smurt tynt utover,» skriver Bergens-læreren Øystein Hauge i katalogen «Klassekamp», og viser til de ulike kulturelle sammenhengene som dagens unge kunst kommuniseres i. Formuleringen passer på Jon Løvøens video «Helgekjør», hvor opphavsmannen agerer talkshowvert via video i en påkostet performance og parodi (?) på trash-tv. Men det spørs om den febrile innsatsen og ressursbruken står i forhold til resultatet. Da er det bedre investert planlegging og regi i Jens Stegger Ledaals assosiasjonssterke videoinstallasjon med et skjørt interiør som faller bitvis sammen som om det blir utsatt for simuleringen av et militært angrep.
  • Maleriet smelter sammen i en ny språklig helhet hos Huy Dao-Vu og Carl Magnus Thoren, som kombinerer næring fra klassisk konstruktivisme og Pariserskole med virtual reality. Det maleriske er et av nøkkelordene til Sara Waldecks meditative videoinstallasjon «Fotevik-Sverige», men referansene til Monet og høymodernistisk colour field painting er bare «smurt tynt utover» den dype eksistensielle klangbunnen.