Ingen enkel kamp mot IS

Ingress

Meninger

President Barack Obama har lagt fram en strategisk plan i fire punkter for å nedkjempe Den Islamske Staten (IS) i Irak og Syria, som, bortsett fra vanlig innenrikspolitisk krangel i USA, stort sett får tilslutning hvor det teller. Også i Norge, som ikke teller, får han støtte. Den går ut på angrep fra lufta, teknisk og materiell støtte til de som kjemper på bakken, tiltak mot terrorisme og humanitær støtte. Dette er politisk og praktisk mulig fordi både allierte og i land Midtøsten er med.

Men det finnes to unntak som teller, nemlig Russland og Iran, som begge tenker på Syria og regimet til Bashar al-Assad. Iran er likevel en «objektiv» alliert når det gjelder å støtte sjia-muslimene og Iraks regjering.
Folkerettslig er det greit å hjelpe Irak fordi statsminister Haider al-Abadi ber om hjelp mot IS. På bakken kan USA stole på kurdernes Peshmerga. Regjeringshæren, som USA hadde bygd opp over år, viste seg upålitelig mot IS og trenger sårt omskolering. USA sender nå inn ytterligere militære rådgivere til Irak, de blir 1500, for å hjelpe kurderne og regjeringshæren.

Men i Syria blir det ytterst vanskelig. Obama, som tidligere ikke ville støtte opprørerne mot Assad militært, kan ikke la IS ha ei trygg havn der. Assad ber imidlertid ikke om hjelp fra USA, og Obama vil ikke hjelpe ham. Da blir bombing i Syria et brudd på folkeretten uten et vedtak i Sikkerhetsrådet i FN, sier Russland, som er i strid med Vesten i Ukraina, og der legger russerne ned veto. Å bombe IS i Syria kan også hjelpe Assad i kampen både mot IS og mer moderate opprørere.

Saudi-Arabia, som forsvarer sunniene overalt, men nå ikke støtter sunniene i IS, har tilbudt å åpne treningsleire for moderate, syriske sunni-opprørere. De har så langt vist seg splittede og svake når de samtidig kriger mot Assad og IS. Kurderne nord i Syria har vist styrke mot IS, men de tilhører et underbruk av Kurdistans Arbeiderparti (PKK) i Tyrkia, som står på USAs liste over terrorist-bevegelser.
I Syria må Obama sette et mål som kan oppnås. Og om så både Assad og IS skulle lide nederlag, som er lite trolig, så kan Syria ende som Libya etter diktatorens fall.