Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ingen er verdinøytral

DAGFINN HØYBRÅTEN

utbasunerer at de som ikke vil ha kristne formålsparagrafer vil ha et «verdinøytralt» samfunn. Det er pinlig at Krf har gjentatt dette i snart 20 år. Det er ingen som vil ha «verdinøytralitet». Vi vil ha religionsnøytralitet. En undervisning som bygger på felles etiske grunnverdier, men som er uavhengig av en bestemt religion, det samme som Bjørnson og Nansen kjempet for.

Formålsparagrafene kan begrunnes i de etiske grunnverdier som er nedfelt i menneskerettighetene. Barna skal lære at det er galt å lyve, stjele, bedra, mobbe og at det er viktig å vise omtanke, respekt og toleranse overfor andre. Å bygge på slike fellesverdier gir trygghet for barn og foreldre og beskytter mot forkynnelse.

Danmark, Sverige og Finland og resten av Europa klarer å gi barn kunnskap om kristendom og andre religioner og livssyn uten diskriminerende formålsparagrafer verken i barnehage eller skole. Hvorfor kan ikke vi?

HØYBRÅTEN MENER

Utdanningsforbundet angriper en tusenårig tradisjon. Hvis det ikke er tvangskristningen han tenker på, men den kristne formålsparagrafen i offentlig barnehage er denne faktisk bare 20 år gammel! Stortinget vedtok den med en stemmes overvekt og mot stormende protester fra foreldre og ansatte i skole og barnehage. Ap, V og SV stemte mot og Norsk Lærerlag hadde helsides annonser mot den nye barnehageloven. Fra 1984 ble Norge annerledeslandet i Europa. Det eneste med kristent luthersk formål for offentlige barnehager.

Fra 1700-tallet førte prestene nitid kontroll med lærerne og undervisningen i skolen. Det var ikke så viktig om læreren kunne lese eller regne, bare han/hun var rettroende. Det vakte voldsomt rabalder da Jensens lesebok kom i 1863. Pietistiske prester protesterte mot at den inneholdt «syndig og verdslig lesestoff» som folkediktning og skjønnlitteratur. I 1889 ble kirkens innflytelse begrenset til faget Kristendom, men barna skulle undervises og oppdras etter den evangelisk lutherske lære.

Bjørnstjerne Bjørnson, og Fridtjof Nansen reiste bust mot en skole som skulle oppdra barna til lutheranere. Dette stred mot åndsfrihet og toleranse. De kjempet begge for at all etisk undervisning og oppdragelse i skolen skulle være religionsnøytral.

Men først i 1959 kunne lærere bli ansatt i skolen selv om de ikke tilhørte den lutherske statskirken. Kravet om bekjennelse til den lutherske lære gjaldt riktignok ennå noen år for lærere som skulle undervise i kristendomsfaget.

Til sammenligning ble statskirken i Finland nedlagt allerede i 1869. De har to religionsfag, begge med fritaksrett. I Sverige ble kristendomsundervisningen gjort konfesjonsløs i 1919. De vurderer nå å slå sammen faget religionskunnskap med samfunnskunnskap til et nytt historisk kjernefag.

Danmark har heller ingen kristen formålsparagraf i sitt skoleverk.

FORELDRENE HAR STÅTT

sterkere enn lærerne. Fra 1845 kunne de frita barna fra ensidig religiøs påvirkning i skolen. Denne retten mistet vi i 1997 med det nye KRL-faget (Kristendomskunnskap med livssynsorientering). Modige foreldre saksøkte, med hjelp fra Human-Etisk Forbund, staten for tap av foreldreretten. De tapte i norsk høyesterett, men vant en avgjørende seier da FNs menneskerettskomite nylig slo fast at Norge bryter menneskerettighetene. Det blir nå spennende om vi bare får tilbake fritaksretten eller retten til alternativ livssynsundervisning. Barn av foreldre som ikke tilhører statskirken har i 25 år kunnet få faget Livssynskunnskap istedenfor det ordinære kristendomsfaget. Det ble undervist parallelt med kristendomstimen, slik at barna slapp å gå og slenge i skolegården. I Livssynskunnskap fikk de grundig kunnskap om kristendom, andre religioner og livssyn og en omfattende undervisning i etikk og moral. Det var populært hos de unge fordi de også fikk viktig trening i å samtale på tvers av livssyn og kunne drøfte sine problemer i hverdagen.

LIVSSYNSKUNNSKAP VAR

forut for sin tid. Faget passer som hånd i hanske i et flerkulturelt samfunn. Hit kunne foreldre med høyst forskjellig trosbakgrunn som jøder, hinduer, buddhister, muslimer, humanetikere m.fl. trygt sende barna sine. De var svært fornøyd fordi de visste at faget var toleranse- og fredskapende.

I dag kan et slikt moderne livssynsfag virke som en støtdemper mot religiøse konflikter i vår eksplosive verden. Å åpne slusene for at alle trossamfunn med statsstøtte kan drive sine egne skoler er en farlig utvikling. Mange av skolene er fundamentalistiske. Vi har allerede hørt om skoler hvor barna lærer tungetale. Barna i slike religiøst ensrettede skoler går glipp av sjansen til å møte barn med et annet livssyn. Mange vil lære at deres tro er den eneste rette. Hva slags samfunn vil vi få om noen år ved å gi barna en slik skolegang?

JEG HAR TIDLIGERE

i flere bøker vist mange hårreisende eksempler på at en slik paragraf har ført til forkynnelse. Krf har i alle år naturligvis benektet dette fordi forkynnelse strider mot opplæringslovens § 2.

Språkprofessor Finn Erik Vinje har imidlertid laget en viktig definisjon av forkynnelse som viser at kristen påvirkning og overtalelse til tro er forkynnelse. Formålsparagrafene understreker at man skal hjelpe til med å gi en kristen, luthersk oppdragelse (skolen) eller en oppdragelse i samsvar med de kristne grunnverdier- en innføring i kristen tro og lære(barnehagene). Dette er å påvirke til kristen tro.

GUDMUND HERNES

og Arbeiderpartiet trodde at det nye KRL-faget ville virke samlende. At de tok feil skyldes delvis at de beholdt den kristne formålsparagrafen. Dels at de lot en fanatiker som Erling Pettersen fra IKO (Institutt for kristen oppseding) få ansvaret for snekre sammen det nye faget Kristendom med livssynsorientering (KRL) for skolen. Han var frekk nok til å fjerne, både fritaksretten og det alternative livssynsfaget.

Utviklingen er motsatt av hva Høybråten hevder. De misjonskristne med IKO og KrF i spissen har sparket Norge tilbake til et gammeldags livssynsdiktatur. Vi er det eneste landet i Europa som bruker paragrafer for å kristne barna i offentlige barnehager og skoler. Men de er ennå ikke fornøyd! IKO, Pettersen og Krf har klart å få Stortinget til å vedta en ekstra trosopplæring til alle fra 0-18 år. Denne kan skje i ly av skolefritidsordningen og i skolebygningen og vil koste staten (oss) over 200 millioner(pr år?), og det i en tid hvor skolebygningene forfaller.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media