SORG: Kampen mot terrorismen er et nasjonalt ansvar, sa den tunisiske statsministeren, men tragedien er en internasjonal sorg.                     Foto: Zohra Bensemra / Reuters / NTB Scanpix
SORG: Kampen mot terrorismen er et nasjonalt ansvar, sa den tunisiske statsministeren, men tragedien er en internasjonal sorg. Foto: Zohra Bensemra / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Ingen etterpåklokskap

To terrorangrep og 2400 tunisiske IS-rekruttere senere, lefler den tunisiske staten med å gjeninnføre dødsstraff.

Kommentar

«Kampen mot terrorismen er et nasjonalt ansvar», erklærte Tunisias statsminister, Habib Essid, morgenen etter at en ung tunisier tok 39 menneskeliv i Sousse. Men da det ble klart at nedleggelse av moskeer var et av strakstiltakene etter angrepet, satte det internasjonale, muslimske samfunnet daddelen i halsen.

Å stenge Guds hus, under fastemåneden ramadan, lød mer som et angrep på islam og mindre som terrorbekjempelse.

Zine El Abidine Ben Ali, Tunisias tidligere diktator, opprettet et departement for religiøse spørsmål da han kom til makten i 1989.

Dette departementets oppgave var todelt: Å utnevne imamer og å godkjenne det religiøse innholdet i moskeen. Sammen med en lov fra 1988 som forbød aktiviteter i moskeen, i regi av andre utenom imamen, bidro dette departementet til forsterket, statlig kontroll av den tunisiske trosutøvelsen. Dette endret seg under den arabiske våren. Høsten 2011, knapt ett år etter diktatorens fall, hadde salafister tatt over 400 av landets cirka 5000 moskeer.

Tunisiske myndigheter har gradvis gjenvunnet kontrollen. Tidligere i vår var det anslagsvis 187 moskeer som var utenfor myndighetenes kontroll.

Formålet med autoriseringen av moskeer handler tilsynelatende ikke om å sikre et moderat budskap i gudshusene, men å holde oversikt over den politiske aktiviteten i landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det blir vanskeligere og vanskeligere å holde oversikten i et land som inntil nylig var en suksesshistorie i arabisk sammenheng.

Massakren i Sousse fant sted knappe tre måneder etter at 22 mennesker mistet livet i et terrorangrep mot et museum i hovedstaden Tunis. I tillegg har omtrent 2400 unge tunisiere sluttet seg til IS i Irak. Dette antallet gjør tunisierne til den største gruppen fremmedkrigere i Irak.

I Tunisia har den tilspissede situasjonen provosert fram et forslag om en ny antiterrorlov. Etter det nye forslaget kan myndighetene holde terrormistenkte i varetekt i femten dager, uten at den mistenkte får tilgang til en advokat eller mulighet til å kontakte familien sin.

I tillegg åpner lovforslaget for dødsstraff i et land som ikke har praktisert dødsstraff siden 1991.

I skyggen av den militante islamismen som ryster Midtøsten, risikerer Tunisia å returnere til politistaten det tunisiske folket gjorde opprør mot for fem år siden.

«Hensynet til menneskerettighetene må være utgangspunktet i ethvert forsøk på å utforme antiterrorlover», konkluderte Eric Goldstein, Human Rights Watch? direktør i Midtøsten og Nord-Afrika.

Er det noe Midtøsten og Nord-Afrikas moderne historie har lært oss, så er det at det totalitære ikke kan nedkjempes med autoritære virkemidler.