OPPRØR: Statsminister Theresa May sammen med utenriksminister Boris Johnson på et bilde fra i fjor. Johnson har sammen med statsråden for utmelding av EU, David Davis, forlatt regjeringslaget til May bare dager etter at hun kunngjorde enighet om politikken overfor EU. Dette er hennes hittil verste krise. Foto: NTB Scanpix
OPPRØR: Statsminister Theresa May sammen med utenriksminister Boris Johnson på et bilde fra i fjor. Johnson har sammen med statsråden for utmelding av EU, David Davis, forlatt regjeringslaget til May bare dager etter at hun kunngjorde enighet om politikken overfor EU. Dette er hennes hittil verste krise. Foto: NTB ScanpixVis mer

Brexit

Ingen EU-fred for May

To døgn etter at statsminister Theresa May trodde hun hadde samlet Storbritannias regjering om politikken overfor EU, brøt det ut full regjeringskrise, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Denne uka skulle den britiske statsministeren - omsider - legge fram ei «hvitbok» på 120 sider om hva slags framtidig forhold landet ønsker seg til EU. Det var på høy tid, bare ni måneder før britene går ut av EU. Men seint søndag, like før midnatt, kunngjorde statsråden som leder forhandlingene med EU, David Davis, sin avgang. Det var et politisk tordenskrall.

Det skulle straks bli verre. Mandag ettermiddag gikk hennes udiplomatiske sjef for diplomatiet, Boris Johnson, også av. Han skal under det tolv timer lange regjeringsmøtet på statsministerens landsted Chequers utenfor London fredag ha sammenliknet å forsvare planen til May med å «polere en dritt», har det lekket ut. Likevel stilte utenriksministeren seg først tilsynelatende bak vedtaket fra fredag, inntil han ombestemte seg tre dager etterpå.

For May er dette det største nederlaget som har rammet henne etter det katastrofale valget i fjor, da det konservative partiet tapte flertallet i Underhuset. Om opprøret blant EU-haterne i de konservatives rekker vil fortsette gjenstår å se. Men i Underhuset er det trolig ikke flertall for en annen politikk enn den May har staket ut. Arbeiderpartiet under Jeremy Corbyn mener May må gå av. Men den politikken Arbeiderpartiet står for når det gjelder EU er ikke særlig annerledes enn det som May nå forsvarer.

I EU sitter man i første omgang forvirret og tause etter enda en overraskende vri i denne langdryge britiske såpeoperaen, som har vart i to år og vært full av britiske forviklinger. Klokka tikker mot «Brexit» 29. mars 2019. I EU kan man saktens le av det britiske rotet, men det er samtidig temmelig slitsomt å håndtere. Etter siste toppmøte i EU har alle institusjonene i unionen fått beskjed om å forberede seg på alle tenkelige utfall av forhandlingene med britene.

May utnevnte raskt mandag en ny statsråd for utmelding av EU. Valget falt på Dominic Raab, som inntil da hadde vært boligminister. Også han deltok aktivt i kampen for utmelding av EU.

Miljøminister Michael Gove, som sammen med Johnson ledet en av bevegelsene for utmelding, har stilt seg bak May i realismens navn. «I politikken må du ikke gjøre det perfekte til det godes fiende, og en av de gode tingene med dette forliket er at de samler regjeringa», uttalte han søndag. Der har May støtte fra en tungvekter.

Det er ei gammel britisk knipe som ligger bak denne avgangen og som har ligget bak all splid i Mays regjering. Britene vil ha full adgang til det store indre markedet i EU, men de vil ikke bindes av reglene for dette markedet. Underhuset skal vedta alle lover i landet. De avviser fri bevegelse av personer som gjelder i dette markedet. Og de vil ut av tollunionen fordi den hindrer Storbritannia i å inngå handelsavtaler på egenhånd med andre land.

Men britene har vært tvunget til å velge mellom full adgang til markedet under de reglene som gjelder i EU eller stå fritt utenfor og få samme behandling som andre tredjeland. EU avviser det som kalles «EU à la carte», der britene vil velge det som de liker og avvise det som de ikke liker, nyte fordelene og slippe ulempene, bruke rettighetene og avvise pliktene.

Grensa mellom Nord-Irland og Irland, som tilhengerne av utmelding ikke hadde ofret en tanke før folkeavstemninga om medlemskap i 2016, har gjort britenes knipe særlig vanskelig. EU godtar ingen «hard» grense med gjerder, tollere og grensevakter. Da må Nord-Irland være en del av det indre markedet med de reglene som gjelder der og en del av tollunionen, mener EU.

May trodde hun hadde fått alle sine statsråder med på et slags hybrid-regime med en «frihandelsavtale for industri- og landbruksvarer» og å godta både reglene for det indre markedet i EU og kjennelser fra EU-domstolen på disse områdene, men holde tjenester utenfor. Utenfor tollunionen skulle britene opprette innfløkte ordninger for å innkreve toll på vegne av EU for varer som skal til EU.

Det som Davis helt riktig påpeker er at Underhuset ikke vil stå helt fritt til å vedta landets lover. Underhuset kan avvise regler som EU har vedtatt og i framtida vil vedta for det indre markedet. Men da står EU fritt til å avgrense britenes adgang til markedet deres. Det er dette Norge har godtatt i EØS-avtalen. Davis synes forslaget fra May likner mer på «Norge», altså EØS, enn på frihandelsavtalen mellom EU og Canada.

EU vil mest trolig avvise hybrid-regimet som ugjennomførbart og kjempebyråkratisk. Dersom Theresa May overlever som statsminister og får godtatt forslaget i Underhuset, står hun likevel i fare for å stange hodet i veggen i Brussel.