ALLERGITEST: Helsemyndighetene bør vurdere om det er etisk forsvarlig å tillate utredning av pasienter og analyser der resultatene er usikre, skriver artikkelforfatteren. Her testes studenter for allergi under overvåking av Norges astma- og allergiforbund. Foto:  Foto: NTB Scanpix
ALLERGITEST: Helsemyndighetene bør vurdere om det er etisk forsvarlig å tillate utredning av pasienter og analyser der resultatene er usikre, skriver artikkelforfatteren. Her testes studenter for allergi under overvåking av Norges astma- og allergiforbund. Foto:  Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Allergi

Ingen «fast track» til riktig diagnose

Det er grunn til å være bekymret over at barn og unge går på dietter som ikke er basert på en faktisk allergi eller intoleranse.

Meninger

Er forekomst av matallergi så høy som mange mener? Fagfolk advarer mot at foreldre selv komponerer dietter basert på mistanke og råd fra alternative behandlere. Betydningen av grundig utredning understrekes.

GENERALSEKRETÆR; Helle Stordrange Grøttum,  LHL Astma og allergi
GENERALSEKRETÆR; Helle Stordrange Grøttum,  LHL Astma og allergi Vis mer

Det er grunn til å være bekymret over at barn og unge går på dietter som ikke er basert på en faktisk allergi eller intoleranse. Det er mer krevende å leve på en spesiell diett enn å ha mulighet til å spise alt innenfor et vanlig norsk kosthold.

Det er krevende å stille diagnosene. Ikke alle er så heldige at de kommer til utredning ved universitetssykehusene, der erfarne leger, sykepleiere og klinisk ernæringsfysiologer har kunnskaper om matallergi- og overfølsomhet. Hva med alle de andre? All utredning starter hos fastlegen. Derfra henvises til spesialist i barnesykdommer eller allergipoliklinikker ved sykehusene. Det er i dag få eller ingen diagnostiske tester som gir entydige svar på om det er allergi eller ikke.

Intoleranse kan ikke diagnostisere gjennom blodprøve alene. Diagnostisering krever grundig kartlegging av hva barnet spiser, symptomer som oppstår, når, hvor ofte og alvorlige symptomene er. Kartlegging gjøres av foreldre i samarbeid med kvalifisert helsepersonell. Resultat fra laboratorietester er en del av kartleggingen. Den bekrefter eller avkrefter mistanke om det er matvarer barnet ikke tåler. Som en del av utredningen utelukkes andre diagnoser som årsak til symptomene.

Det er bekymringsfullt at mange tyr til mer useriøse aktører. En del klinikker og nettsteder tilbyr «fast track» til diagnose og diett, gjennom analyse av blod, avføring, hår, urin o.l.. Mange resulterer i ei lang liste med mat man skal utelate fra kosten for å bli symptomfri. Det mangler vitenskapelig dokumentasjon for at disse testene viser det de lover. Utfordringen er at disse klinikkene og testene er langt mer tilgjengelige for folk flest enn spesialkompetansen i helsevesenet.

Helsemyndighetene bør se på denne virksomheten og vurdere om det er etisk forsvarlig å tillate utredning av pasienter og analyser der resultatene er så usikre. Det hevdes at det er trendy å spise gluten- og laktosefritt. Hvilke trender voksne velger å la seg påvirke av får være opp til dem, men jeg er kritisk til at barn i vekst og utvikling risikerer å gå på diett på usikkert grunnlag.

Allergi og intoleranse er uten tvil et økende problem. Da er det ekstra viktig at helsevesenet tilbyr god utredning og veiledning til barn og familier som trenger det. Kunnskapen om matallergi og intoleranse må styrkes i primærhelsetjenesten, slik at usikre foreldre kan få kvalifisert råd og veiledning.