Ingen film - ingen jobb

I år har det bare blitt lagd sju spillefilmer i Norge. Neste år blir det enda færre.

- 1999 er det verste året jeg har opplevd i bransjen. Og med de siste budsjettkuttene blir neste år minst like ille, sier Madeleine Fant, script med 22 års erfaring fra kjente norske filmer som «Orions belte», «Veiviseren» og «Kristin Lavransdatter». I 1995 ble hun æret med bransjeprisen Gullklapperen under Amanda-utdelingen. I år er hun arbeidsledig.

- Så lenge det ikke lages film her i landet, er det ikke jobber å få. Jeg har ingen ting i sikte framover, sier hun.

Den situasjonen deler hun med flertallet av sine kolleger. Norsk Filmforbund organiserte rundt 500 fagfolk i fjor. Styremedlem Runa Fønne anslår at minst 75 prosent av medlemmene er arbeidsledige.

Filmarbeiderne overlever på ledighetstrygd, oppsparte midler, småjobber og hjelp fra ektefeller og partnere. Nå etterlyser de en helhetlig filmpolitikk.

Nådd smertegrensen

- Jeg reagerer sterkt når politikerne ikke engang begrunner budsjettkuttene. Kulturministeren må på banen og fortelle hva hun vil med norsk film. Hvis de vil at vi bare skal lage kommersfilmer som «Olsenbanden» i Norge, får de heller si det, mener Catho Bach Christensen, arbeidsledig innspillingsleder.

- For å opprettholde et profesjonelt filmmiljø - og en norsk filmkultur i det hele tatt - kreves det et minimum av produksjoner. Nå har vi nådd smertegrensen, sier han.

- Faren er at erfarne filmfolk forsvinner ut av bransjen. De går inn i relaterte yrker, blir byråkrater og pedagoger. Bransjen går glipp av erfarne folk, samtidig som det blir vanskelig å ta vare på nyutdannede talenter, påpeker Madeleine Fant.

Bakstreversk

- Politikerne viser en alvorlig mangel på helhetstenking. De setter i gang en ny filmskole, men følger ikke opp med penger til å lage filmer. De bevilger penger til nytt studio på Norsk Film, men stedet står som en spøkelsesby, sier Kari Nytrø, arbeidsledig lydmester.

- Paradokset er at vi faktisk har lagd mange gode norske filmer de siste årene, og vi har klart å få publikum tilbake på kino. Da er det bakstreversk å kutte i bevilgningene, mener Runa Fønne, kostymeansvarlig som nå berger seg med reklamefilmer og en kortfilm. Hun mener at det er helt umulig å sikre kvaliteten i norsk film med dagens produksjonsnivå.

- Ideelt burde filmbevilgningene dobles. Norske politikere burde lære seg suksessoppskriften fra Hollywood: Av 1000 gode ideer får du 100 synopsiser, 10 filmer og én suksess...

FÅ JOBBER: Det er få filmjobber å hente for Runa Fønne, Knut Haraldsen, Catho Bach Christensen, Madeleine Fant og Kari Nytrø i Norsk filmforbund.