Ingen foran Sánchez

I et opprørt politisk farvann går Spania til valg med en klar ledelse for venstresida, mens høyresida herjes av en inntrenger fra ytre høyre, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Den største faren for statsminister Pedro Sánchez og Sosialistpartiet (PSOE) i valget 28. april er sofavelgere. Sosialistene, som i valget i 2016 måtte kjempe mot både venstrepartiet Podemos og mellompartiet Ciudadanos (Cs) om å være nest størst etter det konservative Folkepartiet (PP), er nå i alle meningsmålinger landets overlegent største parti.

Spania står ved et vendepunkt, utløst av forsøket på å løsrive landsdelen Catalonia. Valgkampen skjer med rettergangen mot de katalanske uavhengighetslederne som bakteppe. Og som en «ektefødt horunge» kommer ultra-høyre i form av partiet Vox ridende inn i rikspolitikken med rundt 12 prosent oppslutning i målingene, født av genetisk tankegods fra diktaturet under general Francisco Franco paret med motstand mot katalansk nasjonalisme. Vox vil nedlegge de 17 sjølstyrte landsdelene og samle all makt i Madrid, «gjenerobre Spania», som de sier, avskaffe «kjønnslover», «stanse nazi-feminismen» og kjempe for tyrefekting og jakt.

Lederne for de fire største partiene, Sánchez fra PSOE, Pablo Casado fra PP, Albert Rivera fra Cs og Pablo Iglesias fra Unidos Podemos, var samlet til munnhoggeri i fjernsyn mandag og tirsdag kveld. Lederen for Vox, Santiago Abascal, var utestengt av valgkommisjonen, så partiet samlet i stedet rundt 5000 tilhengere på en tyrefekterarena i Madrid hvor Abascal kalte de fire lederne for «Apokalypsens fire ryttere». Men med sitt fravær var Vox i høy grad til stede i ordskiftet mellom de fire i fjernsyn.

Valget i landsdelen Andalucía i desember viste følgene av krisa i Catalonia. Vox kom ridende inn i politikken med et brak. PSOE, som hadde styrt Andalucía uavbrutt fra 1982, vant valget, men tapte regjeringsmakta i stor grad på grunn av hjemmesittere. PP og Cs dannet regjering med støtte fra Vox. Dette samarbeidet skal nå gjentas for å avsette Sánchez som statsminister i Moncloa-palasset i Madrid.

Casado har dratt PP mange steg til høyre for å demme opp for velgerflukt til Vox, men taper da velgere i midten. Enda mer overraskende er det hvordan Rivera har flyttet mellompartiet Cs til høyresida, han som i juni i fjor var med på å felle statsminister Mariano Rajoy fra PP og innsette Sánchez. Nå utelukker han ethvert samarbeid med Sánchez. Han slåss i stedet med Casado om å lede høyresida. Bare Catalonia kan forklare dette. Rivera og Casado kjemper om å være den hardeste motstanderen av katalansk uavhengighet og Casado har anklaget Sánchez for landsforræderi fordi han har ført samtaler med katalanske ledere. Men hvordan skal Rivera etter valget forklare velgerne i midten å gå til sengs med ultra-høyre i Vox framfor et fornuftsekteskap med moderate sosialister?

Samtidig er det åpen krig mellom Casado og Rivera, som altså vil regjere sammen. Da Casado i fjernsyn skrøyt av den økonomiske oppturen under PPs styre etter kriseåra, svarte Rivera: «PPs økonomiske under sitter i fengsel», mens han holdt opp et bilde av tidligere økonomiminister Rodrigo Rato i en politibil.

Rivera og Casado har lagt den politiske midtbanen åpen for Sánchez, som ikke trenger å frykte for velgerflukt på venstre flanke til Podemos. Etter indre strid og krise har Iglesias mildnet Podemos mange hakk og framstår nå som en pålitelig støttespiller for Sánchez. Iglesias var den roligste, og i følge nesten alle den klare vinneren, under holmgangen i fjernsyn.

Sánchez ledet PSOE til sitt dårligste valg i 2016, da det fikk 22,7 prosent av stemmene og 85 av de 350 setene i Deputertkongressen. Så ble han avsatt som partileder av landsstyret, men gjeninnsatt av medlemmene og så gjort til statsminister da Rajoy falt for mistillit. Nå ligger PSOE an til å få 28,8 prosent av stemmene og 129 seter, ifølge siste meningsmåling i avisa El País. Podemos med underbruk ligger an til 33 seter og Compromis til 3. Men da mangler det 11 seter på reint flertall, og Sánchez kan måtte søke støtte fra katalanske og baskiske nasjonalister, noe han slett ikke ønsker.

Høyresida er langt fra å vinne flertall. PP ligger an til en kraftig tilbakegang fra 137 til 75 seter, men er fremdeles større enn Cs som går fram fra 32 til 49 folkevalgte. Og Vox ligger an til å få sine første 32 medlemmer i Deputertkongressen. Mindre partier samler 32. Salen kan bli en ustyrlig «politisk fruktsalat», som noen kaller det.

Men så mange som 26,6 prosent i siste måling hadde ennå ikke bestemt seg, og mange er usikre på om tallene for Vox er riktige. De siste dagene kan avgjøre. Foran valget til Europaparlamentet en måned seinere er Spania sosialdemokratenes håp i EU.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.